(Bilde: colourbox.com)
(Bilde: Øyvind Hagen/StatoilHydro)

Slik produseres oljen

  • innsikt

Separatorer

Størrelsen bestemmes av produksjonsrate og oppholdstid Dvs. tiden det tar fra væsken kommer inn i separatoren til den føres til neste steg. Vanligvis 12 – 15 minutter.

Typisk størrelse er som for Snorre B som har en produksjonsrate på ca 120 000 fat om dagen:

Trykk 49 bar

Lengde 14 meter

Diameter: 3,6 meter

Vekt: 75 tonn

Oljen, eller petroleum på norsk sokkel, befinner seg i sedimentære bergarter tre til seks kilometer under havflaten.

Selve reservoaret ligger i en lomme som er dekket av en tett bergart, såkalt dekkbergart, slik at petroleumsforekomsten gjennom millioner av år ikke siver opp gjennom havbunnen og ut i havet.





Olje-vannkontakt

I disse lommene ligger petroleumsforekomstene under både et høyt trykk og en høy temperatur. I tillegg finnes store mengder vann i de samme lommene.

Det er gjerne olje-vannkontakten geologene leter etter for å finne olje. Blant annet brukes elektromagnetiske instrumenter for å finne denne kontakten.

Årsaken til det er at vann er ledende, mens olje er en isolator. Derfor vil olje-vannkontakten vises når det gjennomføres elektromagnetiske undersøkelser i en leteblokk.

På norsk sokkel brukes elektromagnetisk seismikk av de fleste oljeselskaper.

Det har bidratt til at funnraten har gått opp til nærmere 90 prosent, eller ni av ti letebrønner inneholder petroleum.





Høyt trykk

Det er en stor misforståelse når det skrives at oljen pumpes opp fra norsk sokkel.

Den kommer opp av seg selv på grunn av trykket. Selve separasjonsprosessen kan beskrives som en sodaprosess.

Du ser at CO 2 i sodaen stiger opp når du tar av korken (trykkavlastning) – gassen stiger og væske blir tilbake.

Olje, gass og vann separeres ved bruk av trykkavlastning og gravitasjon (tyngdekraften).









Trykkavlastning

Blandingen av olje, gass og vann kalles brønnstrømmen. Når denne kommer opp fra reservoaret, er gassen vanligvis assimilert i oljen.

Brønnstrømmen ledes via en strupeventil på brønnhodet og inn i en separator. I denne reguleres trykket. Gassen tas ut på toppen.

Selve størrelsen på separatoren beregnes etter væskevolumet som skal behandles. En kritisk faktor er oppholdstid i separatoren.

Det bestemmer hvor mye vann som skilles ut fra væskeblandingen som strømmer inn i separatoren.

Separatoren har også en del innmat, blant annet skilleplater, som har flere formål, men først og fremst for å skille ut sand, og forhindre at vann som er felt ut ikke kommer videre i prosessen.





Påsatt spenning

Vanligvis skjer separasjonen over tre til fire trinn. Men nye teknikker kan bidra til å redusere størrelse og antall trinn.

Ved å sette inn elektriske elementer i innløpsseparatoren, vil vannet skilles lettere fra oljen når det settes på spenning. Dette er innført med hell på enkelte installasjoner på norsk sokkel.

Tradisjonelt er det siste trinn i separasjonsprosessen som har de elektriske elementene slik at de siste dråper med vann skilles ut.

Når spenningen settes på, samler den de minste dråpene av vann inne i separatoren til større dråper, som så kan felles ut.

Denne store tanken kalles gjerne for en coalescer. Ut kommer det ren og stabil olje som sendes til raffinerier verden over.