Det er ikke like akseptert å komme med egne ideer og forslag til endringer. Kineserne har en kultur for å gjøre som de blir fortalt. Foto: Margrethe Miljeteig

BUSINESS I KINA

Slik lykkes du i Kina

Slik lykkes du i Kina

Bygg relasjoner og nettverk.
Vær tålmodig og ikke forvent å slå igjennom i Kina med en gang.

Når ting først skjer i Kina, går det fort. Handle raskt når en forretningsmulighet dukker opp – ellers kan muligheten forsvinne igjen.

Delta på sosiale sammenkomster og middager. Bygg opp din egen personlige guanxi over tid.

Inviter forretningspartnerne til Norge.

Sett aldri kineserne i dårlig lys foran andre slik at de taper ansikt.
Vis dem heller aldri undersiden av føttene dine, da det er en fornærmelse.

Ikke heng deg opp i overdreven røyking inne, spytting og harking.
Møt kineserne med et åpent sinn.

Gi svært nøyaktige beskjeder.
Dobbeltsjekk at de har tolket beskjeden på samme måte som deg selv.

Godta aldri korrupsjon, men vær klar over den kinesiske gavekulturen.

 

Kilder: Ove Nodland, Lenny Zhong,
Kristin Hammerstrøm, Ivar Haugen Moesman
og «Det nye Kina» av Henning Kristoffersen (2008).

 

 

 

 

Norske selskaper i Kina

• De største norske selskapene i Kina er DNB, Wikborg Rein, DNV, Kongsberg, Statoil og Jotun.

• Norges handel med Kina fram til juli 2012 er på 33,1 milliarder norske kroner. Det er en nedgang på 0,85 prosent fra samme periode i fjor. Norges eksport har i samme periode en nedgang på 17,7 prosent.

• I 2011 var Kina Norges tredje viktigste importland, kun slått av Sverige og Tyskland.

• De viktigste importvarene fra Kina i 2011 var maskiner. Vi importerte i 2011 maskiner for 9,1 milliarder kroner, en økning på 24 prosent.

• Nest størst var importen av elektroniske maskiner, som datamaskiner, kontormaskiner, tv, stereoanlegg og lignende. Dette ble importert for 8,6 milliarder, en økning på 12 prosent.

• Også tekstiler ble mye importert (7,2 milliarder). For øvrig bestod importer av møbler, lamper og lignende (2,4 milliarder) og leker/sportsutstyr (1,6 milliarder).

Kilde: Den norske ambassaden i Kina

 

 

I dag finnes det rundt 220 norske bedrifter i Kina. Kina er Norges 8. viktigste handelspartner, med 4,45 prosent av vår totale handel med utlandet, viser tall fra den norske ambassaden i Kina. Etter Sverige og Tyskland var Kina Norges viktigste importland i 2011.

– Mange tror det er vanskelig å etablere bedriften sin i Kina. Det er forskjellig språk og kultur, og koden kan være hard å knekke. Men kineserne er mennesker, og de har de samme ønsker og verdier som andre, sier Ivar Haugen Moesman, markedskonsulent ved Innovasjon Norges kontor i Shanghai.

– Andre tror derimot at Kina er Det ville vesten. De sitter og regner på hvor mye de kan tjene dersom de klarer å penetrere 0,01 prosent av markedet. Men det er ikke slik det funker, sier han.

Les også: – Når kineserne bestemmer seg for å ta et marked, så gjør de det

– Fokus ikke å tape ansikt

Sissel Hammerstrøm har master i kinesisk fra Universitetet i Oslo, og har bodd flere år i Kina. Hun er i dag sjef for BI Liaison Office ved Fudan University i Shanghai.

– Den kinesiske kulturen er basert på at man ikke skal tape ansikt, mens den norske kulturen er tuftet på skyld og tilgivelse. I Norge har vi skyldfølelse, mens her i Kina er det mer fokus på det som skjer mellom deg og meg. Det er ikke så farlig å gjøre noe galt så lenge ingen ser det, sier Hammerstrøm.

Kinesernes væremåter er i stor grad påvirket av en av de tradisjonelle lærene i Kina, etter filosofen Konfucius. Konfucianismen har vært retningsgivende for samfunnssyn og statsstyre i lange perioder i kinesisk historie.

I Konfucius’ lære er forholdet mellom mennesker viktig. Han mente at alle må kjenne sin plass i samfunnet, og at en hierarkisk oppbygging er det beste for et godt samfunn.

I Konfucius’ lære er forholdet mellom mennesker viktig. Han mente at alle må kjenne sin plass i samfunnet, og at en hierarkisk oppbygging er det beste for et godt samfunn.Ulik mentalitet: Sissel Hammerstøm, sjef for den norske businesskolen «BI i Shanghai», forteller at norsk og kinesisk mentalitet er veldig forskjellig. Alle foto: Margrethe Miljeteig

Les også: Kina spår vekst på 7,5 prosent i 2013

– Redde for å gjøre feil

Gjennom skolesystemet er kineserne opplært til å pugge kunnskap og huske den, men ikke stille spørsmål. En av utfordringene norske bedrifter som ansetter kinesere møter, er at kineserne ofte sliter med å være selvstendige, mener Hammerstrøm.

– Det er ikke like akseptert å komme med egne ideer og forslag til endringer. Det er en kultur for å gjøre som de blir fortalt, sier hun.

Hammerstrøm forklarer dette med lederstrukturen i kinesiske bedrifter.

– I kinesiske bedrifter har man en hierarkisk oppbygging. Kinesiske ledere er veldig autoritære i hvordan de arbeider. Det fører til at de ansatte ikke oppfordres til å tenke selv, men å utføre oppdrag gitt av sjefen, sier Hammerstrøm.

Lenny Zhong er leder for kommunikasjonsenheten i det finske papirselskapet UPN. Hun har erfaring med å arbeide i et nordisk selskap, og er sjef for både kinesere og nordiske ansatte. Zhong mener at den manglende selvstendigheten kan komme av at kineserne er redde for å gjøre feil.

– Nordiske sjefer har mer toleranse for at ansatte kan gjøre feil. De ansatte får flere muligheter til å skjerpe seg, og de kan gjøre feil flere ganger uten å miste jobben. I Kina vil man derimot straffe personer som ikke gjør som de får beskjed om. Personer fra Norden synes dette er veldig brutalt, men i Kina er det vanlig å gjøre det slik for å unngå at feilene gjentas. En kombinasjon av de to ledertypene ville kanskje vært det beste, sier Zhong.

– Nordiske sjefer har mer toleranse for at ansatte kan gjøre feil. De ansatte får flere muligheter til å skjerpe seg, og de kan gjøre feil flere ganger uten å miste jobben. I Kina vil man derimot straffe personer som ikke gjør som de får beskjed om. Personer fra Norden synes dette er veldig brutalt, men i Kina er det vanlig å gjøre det slik for å unngå at feilene gjentas. En kombinasjon av de to ledertypene ville kanskje vært det beste, sier Zhong.Lang tid: Lenny Zhong arbeider i et finsk selskap. Hun mener nordiske firmaer bruker for lang tid på å ta avgjørelser.  

Les også: Kuga over hele kula

Tar for lang tid

En av de store kulturforskjellene i møtet mellom kinesisk og norsk businesskultur, er hvordan bedriftene er bygget opp. Hammerstrøm og Zhong er uenige om hvilken bedriftsstruktur som er den mest effektive.

– Norske verdier gjør bedriftene mer produktive. Ved å ha en flat lederstruktur kan du delegere ansvaret ned på et lavere nivå. Folk er selvstendige og kan ta avgjørelser på et lavt nivå uten å forhøre seg med ledelsen. I kinesiske selskaper skal alle avgjørelser tas via øverste hold, sier Hammerstrøm.

Zhong mener derimot at nordiske selskaper er for trege.

– I kinesiske selskaper blir avgjørelsene gjort veldig raskt. Beslutningene blir tatt av noen få personer, ofte bare av én person. I de nordiske selskapene blir avgjørelsene gjort av et team, og det skal gjerne kjøres mange konferanser og møter for at alle meningene skal bli hørt. De passer også på å vurdere alle risikoene, sier Zhong.

Hun mener tregheten i de nordiske selskapene gjør at mange markedsmuligheter går tapt.

Les også: Ble størst i verden på vindkraft i løpet av 10 år

Må fokusere på likhetene

Ove Nodland kom til Kina for snart 20 år siden som prosjektansvarlig for en norsk industrisatsing i Chengdu-provinsen. I 1999 flyttet han til Ningbo i Zhejiang-provinsen hvor han hadde ansvaret for etableringen av en norsk industripark, Nordic Industrial Park. Parken har nå den største samlingen av nordiske bedrifter på ett sted i Kina.

Nodland mener at forholdet til myndighetene og lokalsamfunnet er en sentral kilde til suksess.

– Det er viktig å reflektere over hvordan nordmenn definerer myndighet, og hvordan myndighet blir definert av dem som bor og jobber her. Forstår man ikke den vesentlige forskjellen, så klarer man ikke å forstå dette viktige samspillet, sier han.

Selv om Nodland ikke kan kinesisk, har han minglet seg til en sentral plass i lokalmiljøet. I 2005 ble han utnevnt til æresborger av Ningbo, og i 2008 fikk han løpe med OL-ilden.

– Det aller viktigste dersom man skal lykkes i Kina, er å bygge et nettverk. Ikke fordi det er korrupt, på ingen måte, men fordi det er effektivt i et system der nettverk kan avgjøre om du får rett lisens innen rimelig tid. I Kina gjør man butikk på et personlig grunnlag. Man inngår kontrakter med personer man har tillit til, sier Nodland.

Les også:

Slåss om patenter til nytt supermateriale

– Kina vil dominere i 2020

Slik er Kinas ingeniører