Det rigges og gjøres klart for en test. (Bilde: Tore Stensvold)
Ikke alt går som planlagt. En slange løsner og oljeemulsjon pøses ut på gulvet i testhallen før to av personalet klarer å få den på plass igjen. Test av oljevernutstyr dreier seg blant annet om improvisasjon, prøving og feiling. (Bilde: Tore Stensvold)
Prøver tas rett ut av røret fra separasjonsutstyret som testes. (Bilde: Tore Stensvold)
På nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr i Horten kan hvem som helst leie seg plass og teste ut ideer og produkter. (Bilde: Kystverket)
Prøver tas rett ut av røret fra separasjonsutstyret som testes. (Bilde: Tore Stensvold)
Mange som kommer til Horten og testere ut ideer, får seg noen aha-opplevelser. Teori og praksis er to vidt forskjellige ting. (Bilde: Kystverket)
Bjørn Olaf Johannessen (t.h.) viser Hans V. Jensen (begge fra NOFO) de ulike prøvene tatt fra testen av separasjonsutstyret. (Bilde: Tore Stensvold)
Bjørn Olaf Johannessen gjør klar for en ny test. (Bilde: Tore Stensvold)
Det rigges og gjøres klart for en ny test. (Bilde: Tore Stensvold)
Gjennomsiktig plast beskytter separasjonsenheten der oljeemulsjon separeres. Den svarte væsken kan skimtes. (Bilde: Tore Stensvold)
Steinar Gyltnes, sjef for logistikk- og teknologiseksjonen i Kystverket og ansvarlig for nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr i Horten. (Bilde: Tore Stensvold)
Hans V. Jensen, teknologi-, forsknings- og utviklingssjef i NOFO (Norsk oljevernforening) (Bilde: Tore Stensvold)

Kystverkets nasjonale senter for oljevern

Slik jobber de i den fullbookede testhallen for oljevernutstyr

Kystverkets testhall for oljevernutstyr har vært fullbooket siden oppgraderingen sist vinter. Det er mange som vil prøve og feile med olje i vann i kontrollerte former.

Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr

Testbasseng med laboratorium

Drives av Kystverket i Horten.

Basseng

Lengde: 30 meter

Bredde: 7 meter

Dybde: 2,4 meter (Total 4,4 meter – for vannsirkulasjon)

Vannvolum: 800 m³

Vannstrømhastighet: 3–4 knop

Bølgehøyde: 0,6 meter

Oljevern 2015:

Teknologiutviklingsprogram for oljevernberedskap med spesiell fokus på nordområdene. Samarbeid mellom Norsk oljevernforening (NOFO), Kystverket og eksterne aktører om utvikling av 20 prosjekter plukket ut. Finansiering: 1/3 på hver av partene. Eksterne aktører kan søke midler fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Skattefunn etc.

HORTEN: Det er hektisk aktivitet. Kjeledresskledde kvinner og menn utfører forutbestemte aktiviteter.

– Klar? roper Hans V. Jensen. Han er teknologi-, forsknings- og utviklingssjef i NOFO, Norsk oljevernforening, som representerer alle oljeselskapene på norsk sektor. Han får et bekreftende svar.

Kjeledressene har inntatt forskjellige poster. Ventiler åpnes på signal og stoppeklokker startes.

– Da setter vi i gang!

En blanding av vann og råolje – emulsjon – går gjennom rør og ventiler før det passerer en lang en separator og to væsker ender opp i henholdsvis en stor tank og et 30 x 7 meter stort basseng.

På separatoren står det «Voraxial». Innkjøpt for å testes om den er egnet for norske oljevernforhold.

– Stans! roper Jensen, som er hos Kystverkets nasjonale senter for oljevern i Horten.

I februar i fjor åpnet anlegget igjen etter en større oppgradering.

Oljebadegulv

En ny testrunde forberedes. Alle inntar sine posisjoner og ventiler åpnes.

«Oj!» «Shit!» Og et par andre unevnelige gloser ropes ut.

En slange har løsnet og en del liter oljeemulsjon renner ut på gulvet.

Steinar Gyltnes, sjef for oljevernsenteret, og Hans V. Jensen er like rolige. Verneutstyr, kjeledresser, støvler og hansker kommer til sin rett. Slangen løftes på plass og oljen havner igjen i bassenget.

– Improvisasjon, prøving og feiling. Det er en del av virksomheten, sier Jensen.

– Det er flere barrierer og oppsamlingssystem her. Det er ingen fare for utslipp og skade på miljøet, sier Gyltnes.

Gjennom det Gjennomsiktig plast beskytter separasjonsenheten der oljeemulsjon separeres. Den svarte væsken kan skimtes.
Gjennomsiktig plast beskytter separasjonsenheten der oljeemulsjon separeres. Den svarte væsken kan skimtes. Tore Stensvold

Søling med feil og smil

En pause i testingen. Jensen har tid til å prate.

– Dette testbassenget og hallen med utstyr og fasiliteter er svært viktig for å utvikle nytt utstyr. Det er helt fantastisk å komme her og søle med olje på vann under kontrollerte former, sier Jensen.

Oljevern er ikke en enkel vitenskap. Etter hver ulykke, som Full City og Godafoss, kommer det mange nye ideer opp. Kystverket er glad for alle som kan bidra med noe som er bedre enn det man har.

– Det er mange som kommer hit og tror at det er «piece of cake» å ta opp olje fra sjø. Men selv de som feiler, går herfra met et smil om munnen. De har som regel lært masse og fått flere ideer som må hjem og bearbeides, sier Gyltnes.

Jensen legger til:

– Selv folk med 30 års erfaring fra oljevern bommer. Oppgraderingen av anlegget hvor vi kan øke vannets hastighet fra 1 til 2 knop gir utrolig stor forskjell når vi tester utstyr, sier Jensen.

Fart og bølger

5. februar for et snaut år siden åpnet testsenteret etter en større oppussing. Fire propeller kan få vannhastigheten i det 30 meter lange og 7 meter brede bassenget opp i 4 knop. Vannet sirkuleres og tester kan kjøres over lang tid.

Bølger kan genereres og i laboratoriet kan oljen analyseres. Råolje av ulike typer og med forskjellig viskositet står lagret på tanker og kan brukes i bassenget eller annen type testing i anlegget.

Bjørn Olaf Johannessen (t.h.) viser Hans V. Jensen (begge fra NOFO) de ulike prøvene tatt fra testen av separasjonsutstyret.
Bjørn Olaf Johannessen (t.h.) viser Hans V. Jensen (begge fra NOFO) de ulike prøvene tatt fra testen av separasjonsutstyret. Tore Stensvold
– Testanlegget er åpent for enhver som ønsker det. Vi leier helst ut for uker av gangen til selvkost, ca. 95.000-100.000, inkludert personell. Om noen ønsker bare en dag, kan det ofte la seg kombinere med andre. Vi prøver å være fleksible, sier Gyltnes.

Han synes det er interessant å få besøk fra selskaper og folk som «tenker utenfor boksen». 

– Vi sitter i boksen. Det betyr også at vi har veldig mye kunnskap og erfaring fra tester og aksjoner som vi kan bidra med. Men vi er åpne for nye innfallsvinkler, sier Gyltnes.

Sammen med NOFO har Kystverket satt i gang programmet Oljevern 2015. Målet er å komme fram til blant annet teknologisk og kommersielt realiserbare løsninger på oljeutslipp i kaldt klima og i isfylte farvann.

Det er påkrevet nå som oljeselskapene og regjeringen pusher på mot nord og skipstrafikken øker til Svalbard og Nordøstpassasjen.

– Ulykken med Godafoss utenfor Hvaler i minus 20 grader og is, viste med all tydelighet at vi ikke har utstyr som takler slike forhold, sier Gyltnes. Samtidig ble samlet opp mer olje under Godafoss-aksjonen enn under oljevernaksjonene etter ”Server” og ”Full City”. Noe av årsaken var at olja ble sperret inne av isen.

20 prosjekter

Programmet Oljevern 2015 ble sparket i gang høsten 2014. Bransjen ble utfordret til å komme med ideer og forslag til ny teknologi. Av alle ideene som er kommet opp, har NOFO og Kystverket plukket ut 20 som det i tida framover skal jobbes videre med i samarbeid med bedriften som kom opp med forslaget.

Dette er områdene det skal utvikles innenfor:

  • Oppsamlingsteknologi
  • Teknologi for påføring av dispergeringsmidler
  • Fjernmålingsteknologi
  • Teknologi for kyst- og strandsoneberedskap

Innen de to første områdene, er forsøk i Kystverkets testbasseng i Horten godt egnet. Hvilke metoder og hva det er behov for i ulike geografier og situasjoner er delt opp slik:

  • Isfylte farvann: Mekanisk bekjemping, dispergering, fjernmåling, brenning
  • Åpent farvann: Mekanisk bekjemping, dispergering, fjernmåling, brenning
  • Beskyttet farvann: Mekanisk bekjemping, dispergering, fjernmåling,
  • I strandsonen: Mekanisk bekjemping, dispergering, fjernmåling,
  • Tynne oljefilmer: Mekanisk bekjemping

Les også: Oljearbeidere vil tvinge oljebransjen til «det kjedeligste man kan gjøre»

Hans V. Jensen, teknologi-, forsknings- og utviklingssjef i NOFO (Norsk oljevernforening)
Hans V. Jensen, teknologi-, forsknings- og utviklingssjef i NOFO (Norsk oljevernforening) Tore Stensvold

Separasjonsutfordring

Den amerikanske separatoren kan kanskje løse en viktig utfordring på feltet ved mekanisk opptak av olje: Hvordan få mest mulig olje i tankene på oljevernfartøyet og minst mulig vann.

Sivilingeniør Bjørn Olaf Johannessen, som også er kjent som manusforfatter, jobber på prosjektet for NOFO. Han viser fram syltetøyglass med prøver. Oljeinnholdet varier. Jensen er ikke overbevist om at den amerikanske separatoren holder mål.

Det er mange på markedet, men ikke for oljevern. 

– Oljevern er en nisje. Det er utstyr vi håper vi skal slippe å bruke. Samtidig må vi vite at det fungerer dersom det skulle bli nødvendig, påpeker Gyltnes.

Foreløpig har NOFO og Kystverket bare funnet en som fungerer sånn noenlunde, men den er langt fra optimal.

– Problemet er å takle søppel, tang og tare, sand og grus og annet som følger med når du tar opp olje fra lensa. Variasjon i viskositet er enorm. Fra vann i det ene øyeblikk til 100 prosent med råolje med høy viskositet i det neste, påpeker Jensen.

Rollefordeling

Verken Jensen eller Gyltnes ser de tette bånd mellom oljeindustrien ved NOFO og Kystverket som noe problem.

– Norge er et lite land, vi må samarbeide. Vi har felles mål. Dersom ulykken er ute, skal vi på mest mulig effektiv måte få opp oljen og begrense skader på miljø, påpeker Gyltens.

Oppgavene er også fordelt. NOFO har ansvar for utslipp av råolje, mens Kystverket har skipsrelaterte utslipp med bunkers og drivstoff med ulik viskositet.

Ved store ulykker er det staten ved Kystverket som har det øverste ansvar og koordinerer innsatsen.