OVERFØRES IKKE: Staten gir bort ansvaret for mange tusen kilometer i riksveinettet, men siden den smale og rasutsatte riksvei 70 på Nordmøre er stamvei, beholder staten ansvaret for denne. (Bilde: Scanpix)
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete mener forvaltningsreformen vil gi en bedre utvikling av veinettet. Fylkeskommunene mener de burde få mer myndighet til å bestemme over veiene de får ansvar for. (Bilde: Werner Juvik)

Slik flyttes riksveiansvaret

Disse lovene endres

  • Det lages en ny lov om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifiseringen av vei etter veilov § 62 tredje ledd, så det ikke skal oppstå tvil om de respektive veimyndigheters og andre berørtes plikt og ansvar ved omklassifiseringen.
  • Det foreslås også tilsvarende regler om overføringen av rettigheter og plikter til staten ved statens opptak av fylkesvei og kommunal vei til riksvei.
  • Samferdselsdepartementet fremmer i samme lov forslag til endringer i veilov 21. juni 1963 nr. 23 og veitrafikklov 18. juni 1965 nr. 4.
  • Stortinget har lagt til grunn at fylkeskommunene overtar veinettet vederlagsfritt, med den standard det har på overtakelsestidspunktet, og med tilhørende rettigheter og forpliktelser, jf. Innst. O. nr. 30 (20082009).
  • Samferdselsdepartementet vil gi en egen overgangsbestemmelse for omklassifisering av veinettet ved gjennomføring av forvaltningsreformen, og foreslår en slik bestemmelse inntatt i veiloven § 62 nytt tredje ledd.
  • Departementet vil vurdere om det er nødvendig å gi nasjonale føringer om minstestandard for tiltak ved utbygging og vedlikehold av veinettet, samt minstestandard ved drift av veinettet. De vurderer også nasjonale føringer for turistveier, vernete veier, ferjekaier og ferjer. De legger derfor til grunn at veiloven § 13 videreføres.
  • De foreslår videre en presisering av forskriftshjemmelen i veiloven § 16 og en ny forskriftshjemmel i § 62, slik at det innføres tilstrekkelige hjemler for departementet til å gi forskrifter om nasjonale føringer.
  • Det foreslås en ny bestemmelse i veiloven § 10 som presiserer at arbeidsgiveransvaret etter skadeerstatningsloven § 2-1 for ansatte ved regionveikontorene når de utfører arbeid som gjelder fylkesveier, skal ligge hos fylkeskommunen.
  • Forslaget til endringer i veiloven innebærer bl.a. utvidelse av byggegrenser langs fylkesveier fra 15 til 50 meter som er gjeldende byggegrense for riksveier, jf. forslag til nye bestemmelser i § 29.
  • Forslaget til ny bestemmelse i veitrafikkloven § 40a gir departementet hjemmel til å gi forskrifter som pålegger fylkeskommunen, i Oslo kommunen, å utarbeide og gjennomføre ulike tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Kilde: Ot.prp. nr. 68 (2008-2009)

I dag ble regjeringens forslag til forvaltningsreform godkjent i statsråd.

Fra 1. januar neste år skal det være fylkeskommunene og Oslo kommune som får ansvaret for 17.000 kilometer riksvei. Det dreier seg stort sett om veier som i dag kalles "øvrige riksveier", altså de delene av riksveinettet som ikke er stamvei. 10.200 kilometer stamvei vil forbli statens ansvar, og beholde tittelen riksvei.

Flere lovendringer

Forslaget omfatter en egen lov som regulerer overgangsspørsmål, og gir endringer i veiloven og veitrafikkloven.

– Reformen vil styrke regionalt nivå, og gi bedre utvikling av veinettet. Staten vil ha ansvar for å overføre tilstrekkelige økonomiske ressurser slik at fylkeskommunene kan bygge, vedlikeholde og drive trygge og effektive veier, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding.

Avklaring av det økonomiske ansvaret skjer imidlertid ikke før kommuneproposisjonen legges frem i midten av mai i år. Der skal den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat og fylkeskommune – og fylkeskommunene imellom – gjøres rede for.

Det som er klart, er at en betydelig del av statens midler vil bli trukket ut av Samferdselsdepartementets budsjett og overført til fylkeskommunene.

Kritiske til felles administrasjon

I høringsrunden har fylkeskommunene, Oslo kommune og KS stort sett tatt opp de samme spørsmålene. Her er de viktigste:

  • Krav om økonomisk kompensasjon for overføring av veinettet.
  • Styrking av fylkeskommunenes administrasjon.
  • Prosessen i tilknytning til omklassifiseringen.
  • Motforestillinger til opprettholdelse av felles veiadministrasjon.
  • Statlige føringer.
  • Myndighet til å innføre bompenger
  • Overføring av takstmyndighet knyttet til fylkesveiferjer.
  • Krav til standard på ferjer og ferjekaier.
  • At det gis tilstrekkelige midler til å sikre krav om universell utforming på ferjer.
  • Krav om at garantiansvaret etter ordningen med betinget refusjon blir overført til veieier og at dette blir kompensert.

NITO vil ha statlig kompetanse

Samferdselsdepartementet påpeker at de vil legge opp til tett dialog mellom staten, altså departementet og Statens vegvesen, og fylkeskommunene om innholdet i de eventuelle statlige føringene angående veistandard.

– Behovet for statlige føringer vil bli vurdert nærmere, og det er hjemmel for å kunne gi føringer på ulike områder som denne proposisjonen omhandler, heter det i Samferdselsdepartementets tilråding.

Samtidig vurderer de å styrke administrasjonen i fylkeskommunene, og skriver at Statens vegvesen har satt i gang et omfattende prosjekt for å vurdere organiseringen av etaten slik at den kan bli en mer effektiv tjenesteyter for fylkeskommunene.

NITO Statens vegvesen påpekte i høringsrunden at det må gis pålegg om bruk av statlig kompetanse gjennom felles veiadministrasjon. Dette finner ikke departementet hensiktsmessig, da de mener det vil påvirke fylkeskommunenes handlefrihet negativt.

Får ikke bestemme bompenger

Fylkeskommunene har ønsket seg myndighet til å innføre bompenger på sitt nye veinett, men det avvises blankt av departementet:

– Innføring av bompenger på offentlig veinett krever samtykke fra Stortinget, ifølge veiloven. Fylkeskommunene har dermed ikke adgang til selv å godkjenne bompengepakker, skriver de.

Fylkeskommunene vil imidlertid få takstmyndigheten knyttet til fylkesveiferjene, men nasjonale føringer for ferjemateriell skal vurderes senere.

– For å ivareta nasjonale interesser, er det foreslått at Samferdselsdepartementet med hjemmel i veiloven § 16 kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om drift og vedlikehold og annen oppfølging, heter det i tilrådingen.