Urin oppkonsentreres 400-500 ganger. Prøvene settes så på en gel med en sur og en basisk side. Ladningsforskjeller gjør at naturlig og rekombinant EPO vil ha ulike isoelektriske punkter og plassere seg forskjellig på gelen under separasjonsfasen.
I deteksjonsfasen overføres prøvene til en membran med antistoffer som binder seg til EPO. Kjemiluminescens gjør det mulig å lese av resultatet i et CCD-kamera. Prosedyren er meget kostbar og tar to og en halv dag.
EPO-gruppa på Aker har gjennom fire år utviklet en alternativ analysemetode. I desember i fjor ble metoden publisert i tidsskriftet Blood. Den norske metoden går ut på å ekstrahere EPO direkte fra blod (serum).
Proteinene isoleres ved hjelp av monodisperse mikropartikler (Ugelstad-kuler) kledd med antistoffer som binder seg til EPO-variantene. Et enzym skiller sukkeret fra proteinet. Oligosakkaridene renses og merkes med fluorescens og analyseres ved hjelp av høyttrykks-væskekromatografi (HPLC) som lager såkalte sukkerprofiler.
Naturlig og kunstig EPO sammenlignes med hensyn til parametre som ladning og molekylvekt. Også denne metoden tar to-tre dager.
- Vårt arbeid er blitt noe forsinket som følge av introduseringen av den franske metoden. Nå vil vi intensivere arbeidet med å kvalitetssikre vår metode. Det er absolutt behov for en bekreftende metode, forteller seniorforsker Venke Skibeli, leder av EPO-gruppa ved Aker.
Hun tror sukkerprofiler kan bli et effektivt verktøy for å avsløre doping i fremtiden.
FaktaErytropoietin (EPO) er et glykoprotein-hormon som stimulerer dannelsen av røde blodlegemer i beinmargen. Økt hemoglobinnivå i blodet øker transporten av oksygen til musklene og forbedrer utholdenheten.
Selve hormonet dannes i nyrene. Både endogent (naturlig) og rekombinant (kunstig) EPO har tre nitrogenkoblede karbohydratkjeder, mens Nesp har fem. Proteinet glykosyleres forskjellig i kroppen og i hamstercellene som legemiddelindustrien bruker til å produsere den rekombinante varianten.
Det oppstår små strukturforskjeller på hvert trinn i karbohydratkjedene. Forskjellen ligger blant annet i sialinsyrene ytterst på sukkergruppene. Disse er negativt ladet. Det endogene hormonet har høyere negativ ladning enn rekombinant EPO, mens Nesp har enda høyere negativ ladning enn naturlig EPO.
Nesp skiller seg ut med hensyn til molekylvekt i tillegg til ladning.
De ekstra sukkergruppene øker effekten og gjør at Nesp sirkulerer tre ganger lenger i blodet. Det er tilstrekkelig å injisere stoffet en gang i uka, mot tre ganger i uka for EPO.
Det internasjonale skiforbundet (FIS) har innført grenseverdier for tillatt hemoglobinkonsentrasjon i blodet. Dersom skiløpere før start har en konsentrasjon på over 16 g/dl (kvinner) eller 17,5 g/dl (menn), får de av helsemessige årsaker ikke lov til å starte.
Skiløperne blir også testet for mengden av nesten modne blodlegemer (reticulocytter). Dersom denne overstiger 2 %, foreligger mistanke om bloddoping, og løperne må avgi urinprøve.
Redigert/korrigert 07.03.02
