Bjørn-Erik Haugan (Bilde: Mona Sprenger)
Bjørn-Erik Haugan, direktør Gassnova (Bilde: Falch, Knut)
Frederic Hauge. Bellona. (Bilde: Ståle Andersen)

Slår tilbake mot Bellona

  • Olje og gass

Stikk i strid med Bellona, mener Gassnova det ikke ville vært forsvarlig å fremskynde CO2-fangsten på Mongstad.

– Vi har sympati med Bellonas utålmodighet for å få på plass CO2-fangst så fort som mulig. Men i motsetning til Bellona, må vi ta ansvar for at prosessen fører frem til en teknologi som virker, er effektiv og som ikke medfører helse- og miljømessige konsekvenser, sier Gassnova-direktør Bjørn-Erik Haugan.

Aker får ikke starte prestisjeprosjektet: <br/> Ny utsettelse på Mongstad

–Misforstår

Bellona har sendt et brev til Olje- og energidepartementet med konkrete spørsmål om grunnen til sendrektigheten med å komme i gang med CO2-rensing på Mongstad. Miljøorganisasjonen mener at kreftfaren knyttet til aminrensing er avblåst, og at det derfor ikke er noen grunn til å utsette fullskala CO2-fangst på Mongstad-anlegget.

Haugan mener det ligger flere misforståelser bak Bellonas argumentasjon. – Planen for fullskala fikk bred tilslutning i Stortinget i fjor. Og det er en god og ansvarlig tidsplan.

Bellona krever forklaring fra Borten Moe

Ikke helt frikjent

– Men ble det ikke gitt signaler fra regjeringen om at man kunne fremskynde prosjektet dersom kreftfaren ble avblåst?

– Klif har frikjent to typer aminer knyttet til den teknologien som nå skal testes på Teknologisenter Mongstad. Det er veldig oppløftende. Men samtidig kan det komme andre leverandører med aminer som ikke er frikjent. Og det gjenstår fremdeles å se om leverandørene klarer å møte de utslippsgrensene Klif har satt, sier Haugan.

Store utfordringer

Gassnova-direktøren sier det er mye usikkerhet rundt de ulike teknologiene for CO2-fangst.

– Vi ser allerede på testsenteret, som bare er 10 prosent av fullskala-anlegget, at leverandørene har nok av utfordringer. Og det er en lang rekke nye spørsmål som kan dukke opp. Alt dette skal vi se på i det treårige teknologikvalifiserings-programmet. Vi må avklare hvor effektive de ulike løsningene er, og hva som er den beste teknologien for Mongstad.

– Mye synsing

Var politikerne alt for optimistiske da Mongstad-avtalen ble inngått i 2006 med lovnad om fullskala rensing i 2014?

– Det har vært mye synsing i debatten rundt CO2-fangst. Og det har av mange vært snakk om at teknologiene er hyllevare. Derfor har nok mange vært for optimistiske med tanke på tidsperspektivet.

Utsatt uansett

Betyr dette at CO2-fangsten på Mongstad ville blitt utsatt uavhengig av frykten for helsefare?

– Bekymringen knyttet til helsefare økte i fjor, og denne måtte bli tatt på alvor. Men, som sagt, er det andre problemstillinger med CO2-fangst-teknologiene som må løses. Nå skal to teknologier testes i 10 prosents skala på testsenteret. Og dette vil gi særdeles verdifull læring.

Avviser kritikk

Bellona-leder Frederic Hauge har stilt spørsmål om Gassnova er egnet til å lede prosjektene på Mongstad. Han mener Statens forvaltningsselskap har sviktet fordi åpningen av testsenteret har blitt utsatt, det har ikke blitt boret en CO2-injeksjonsbrønn på sokkelen og fordi teknologikvalifiseringsprogrammet er dårlig styrt.

Haugan slår tilbake mot kritikken.

– Det er riktig at det er en forsinkelse på et par-tre måneder på testsenteret. Dette skyldes uventede utfordringer med å få på plass hjelpesystemer og røret som skal frakte eksos fra anlegget. Og det beklager vi. Men det Hauge sier om brønnen er helt feil. Den skal bores i henhold til den tidsplanen som er satt opp. Og det er ikke riktig at denne er tidskritisk, sier Haugan. Han legger til at teknologikvalifiseringsprogrammet bare har pågått i noen måneder.

– Jeg synes det er litt vel tidlig å gå ut å si at det ikke fungerer.