OLJE OG GASS

Skylder lekkasje på dårlig vedlikehold

Bellona mener lekkasjen av giftig gass på Statfjord C forrige uke skyldes Statoils etterslep på vedlikehold.

Krangler om tall: Det er stor uenighet i fagmiljøene om hvor stor skade et oljeutslipp kan gjøre på fiskebestanden.
Krangler om tall: Det er stor uenighet i fagmiljøene om hvor stor skade et oljeutslipp kan gjøre på fiskebestanden. Bilde: HANDOUT
21. mars 2012 - 10:53

Torsdag forrige uke måtte mannskapet på Statfjord C-plattformen mønstre i livbåtene etter at det ble oppdaget en hydrogensulfidlekkasje på plattformen. Lekkasjen viste seg å komme fra en flens til lagertank i utstyrsskaftet.

Evakueringen ble avblåst etter et par timer etter en ventilering som brakte gasskonsentrasjonen ned under kritisk nivå. Bellona stiller flere kritiske spørsmål til hendelsen på Statfjord C forrige uke, og mener hendelsen er et resultat av dårlig vedlikehold.

Les også: Mønstret etter plattformlekkasje

Utestående vedlikehold

November 2011 utførte Petroleumstilsynet (Ptil) tilsyn med vedlikeholdet på Statfjord C. Tilsynsrapporten avdekket at Statoil lå 59.000 timer bak på korrigerende vedlikehold og 29.000 timer utestående timer på forebyggende vedlikehold. Selskapet fikk også kritikk for å ikke ha samsvar mellom tilgang på fagressurser og vedlikeholdsbehov.

Les rapporten fra ptil her.

Hydrogensulfid er en svært giftig gass, som også er eksplosiv. Bellona mener lekkasjepunktet er svært uheldig for sikkerheten på plattformen.

Sikkerhet på sokkelen: – Lytt mer til de ansatte 

Vitalt område på plattformen

Utstyrsskaftet er det stedet på plattformen som har mange vitale hjelpesystem. I lagercellen skal oljen være stabilisert, slik at den ikke avgir gass. Stabiliseringen skjer ved at man i prosessanlegget skiller olje, gass og vann. Dersom for mye gass følger med oljen vil det medføre gassdannelse i luften over oljelageret i lagercellen.

Cellene skal trykktestes ved jevne mellomrom, men Bellona stiller seg undrende til når dette ble utført sist.

Verste sted for lekkasje

–  Kilder Bellona har vært i kontakt med hevder at av alle steder en slik lekkasje kan skje, er utstyrsskaftet det verste. Ved lasting til tankbåt vil det overføres olje mellom lagercellene som vil medføre trykkoppbygging. Ved defekte flenser, ventiler eller andre tilkoblinger til lagercellen, vil det oppstå lekkasjer, skriver Bellona i en melding på sine hjemmesider.

Sigurd Enge i Bellona sier at deres sentrale kilder sier lekkasjen skyldes overfylling av cellene.

Ptil følger opp

– De fylte inn mer enn hva som var beregnet, og da oppstod det trykkoppbygging i tanken. Flensen var det svakeste punktet. Vi har foreløpig ikke fått nok informasjon fra Statoil til å dokumentere at det skyldes vedlikehold. Men selv om det viser seg å være en operativ hendelse, reduserer det ikke alvoret i det etterslepet de har på vedlikekholdet, sier Enge.

Ptil sier til Teknisk Ukeblad at de følger opp saken med Statoil.

– Vi har bedt dem om en redegjørelse på situasjonen, og hvordan de vurderer risikoen, sier pressetalsmann Øyvind Midttun.

– I verste fall dødelig

–  Hvor alvorlig vil dere si hendelsen var?

– Jeg vil ikke karakterisere hendelsen på en alvorlighetsskala. Men hydrogensulfid er en svært giftig gass, og kan være både dødelig og eksplosiv ved høye nok konsentrasjoner. Gass på avveie er alltid alvorlig, sier Midttun.

– Kan ikke knyttes til vedlikehold

– Ifølge Ptils tilsynsrapport fra Statfjord C ligger selskapet langt bak på vedlikehold. Har dette noen sammenheng med lekkasjen?

– Det er for tidlig å si noe om sammenheng. Vi har bedt om informasjon og vurdering fra Statoil. Basert på det vi mottar fra dem vil vi kunne si noe om sammenhengen, sier Midttun.

Statoil avviser at hendelsen skyldes etterslepet på veldikehold.

– H2S-lekkasjen fra ballastvannet i skaftet kan ikke knyttes opp mot etterslep av vedlikehold. Lekkasjen av ballastvann med H2S skyldes brudd i en pakning i flens på rør for ballasttilførsel inn på lagercelle. Det er ikke noe utestående vedlikehold på pakningen som var årsak til lekkasjen. Hendelsen blir gjenstand for en grundig gjennomgang for å finne årsaksforholdene, se på håndteringen og sikre læring på tvers av organisasjonen, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil.

Kontinuerlig overvåket

Han sier også at trykk og temperatur blir kontinuerlig overvåket i alle lagercellene.

Lørdag kveld ble det montert stålklammer på lekk flens, og lekkasjen av ballastvann stoppet på det tidspunktet.

– Selv om en hver situasjon med gass selvsagt er alvorlig, ønsker vi å påpeke at det stor forskjell mellom en HC-lekkasje og denne typen lekkasje.

Hauges hevn: Oljeindustrien tatt på senga av EU-regler 

Les også:

Her er Statoils nye superrigg

Statoil vil ikke ha ubåter

Oljebransjen tømmer Norge for ingeniører

Her flyttes grensene for oljeproduksjon

Oljebransjen samles rundt norsk it-kompetanse 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.