Skyld ikke på markedet

MOTSTANDERNE AV ENERGILOVEN er på banen igjen. De vil tilbake til tiden da staten kontrollerte norsk kraftproduksjon og regulerte strømprisene. La dem snakke for døve ører. Ellers vil det koste norske kraftbrukere dyrt.

Siden energiloven ble innført og Norge fikk et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk kraft, har norske forbrukere og alminnelig industri hatt svært behagelige strømpriser. Strømprisene har vært så lave at det ikke har lønt seg å bygge nye kraftverk eller å investere i energisparende tiltak. År for år har gapet vokst mellom det vi produserer og det vi forbruker av elektrisk kraft. Dette har kraftbransjen snakket om i snart et tiår, men uten at noen utenfor bransjen har villet høre. Mer nedbør enn normalt og import fra nabolandene har sørget for at vi kunne lulle oss inn i et kraftregime med lave priser.

Når så været et år blir annerledes, med lite regn i noen høstmåneder og tidligere kuldeperiode kombinert med mindre importmuligheter, blir det krise. Det er ikke markedets skyld! Årsskiftet 2002/2003 vil kunne inngå i pensum i økonomi for hvordan et perfekt marked fungerer: Mindre tilbud og større etterspørsel gir høyere priser. Så snart etterspørselen falt, sank også strømprisen. Markedet sørget for at det ikke ble nødvendig med strømrasjonering og utkobling.

Etterspørselen vil garantert fortsette å øke. Den eneste måten å unngå en gjentagelse av denne vinterens "strømkrise" på, er å bygge ut mer kraft, i tillegg til å utnytte energien fra bl.a. spillvarme til fjernvarme mer effektivt (se artikler i dette TU).

For å sikre oss mot fremtidige prissjokk, må staten lage incentivordninger for kraftutbygging. Først og fremst for å bygge gasskraftverk av konvensjonell type, men også for å bygg nye vannkraftverk og oppgradere eksisterende kraftverk.

Den politiske debatten denne våren må gå på hvordan vi får bygd flere kraftverk, ikke på hvordan markedet skal reguleres.