KRAFT

Skuffet over kabelpolitikken

SKUFFET: - Vi mener at noen landskap har stor internasjonal betydning, selv om NVE ikke ser det slik, sier Klaus Rasmussen i Folkeaksjonen mot kabling i Hardanger (t.h). Han ønsker strømkabel under Hardangerfjorden i stedet for luftspenn, selv om det blir dyrt. Her med Albert Leirbukt fra ABB.
SKUFFET: - Vi mener at noen landskap har stor internasjonal betydning, selv om NVE ikke ser det slik, sier Klaus Rasmussen i Folkeaksjonen mot kabling i Hardanger (t.h). Han ønsker strømkabel under Hardangerfjorden i stedet for luftspenn, selv om det blir dyrt. Her med Albert Leirbukt fra ABB. Bilde: Kjetil Malkenes Hovland
Kjetil Malkenes Hovland
6. mai 2009 - 07:04
Vis mer

Regjeringen åpner for mer kabling av elnettet i den nye energiloven som ble lagt frem 17. april.

Men kablingen skal først og fremst skje på det lokale elnettet.

Lovfestet

63 000 km av distribusjonsnettet går i luftspenn, men skal etter hvert kables.

Også på større kraftlinjer skal kabling alltid vurderes, ifølge loven.

Men det skal bare kables på begrensede strekninger, og det må være «betydelige verneinteresser» eller gi «vesentlige miljøgevinster», heter det i lovteksten.

Ingen landskap får kabling

– Det blir en jo diskusjon om hva som er «vesentlige miljøgevinster». Den gevinsten blir aldri reell før vi klarer å tallfeste verdien av naturperler, sier sekretær Klaus Rasmussen i Folkeaksjonen i Hardanger for sjøkabling til Teknisk Ukeblad.

Han ønsker kabling på den planlagte kraftlinjen på 420 kilovolt (kV) som skal gå langs Hardangerfjorden, i stedet for det aksjonen kaller «monstermaster».

Dagens planer er et luftspenn som krysser de tre fjordarmene Osafjorden, Granvinfjorden og Fyksesundet. Folkeaksjonen føler at regjeringen ikke forstår verdien av uberørt natur.

– Ingen landskap får kabling i dag. Det er altså ingen landskap som regnes som spesielle. Men vi mener at noen landskap har stor internasjonal betydning, selv om NVE ikke ser det slik, sier Rasmussen.

Kabling er dyrt

Problemet er kostnadene. Regjeringen påpeker i energiloven at en linje på 22 kilovolt (kV) i det lokale distribusjonsnettet bare blir rundt 20 prosent dyrere ved kabling.

De store kraftlinjene på 420 kV blir derimot ti ganger dyrere hvis de legges i kabel.

– I forhold til de store linjene, altså sentralnettet, ligger det store utfordringer knyttet til kabling. Derfor er min ambisjon nå særlig rettet mot distribusjonsnettet når det gjelder kabling, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad.

– Men det er de store linjene som ødelegger landskapet, kontrer Rasmussen.

– Regjeringen bommer litt i denne diskusjonen, for det går ikke an å sammenligne store og små kraftlinjer. Mastene på 22 kV er seks meter høye, mens de store mastene står som monumenter bortover langs en 50 meter bred gate, sier han.

Danmark kabler sentralnettet

Han viser til Danmark som har bestemt at store deler av sentralnettet på 400 kV skal kables, etter et forlik mellom alle partier unntatt ett.

– Vi burde vært med å utvikle denne kabelteknologien, slik danskene nå gjør, sier Rasmussen.

Folkeaksjonen i Hardanger foreslår å sette av 12 milliarder kroner over 30 år (700 millioner kroner årlig) til å kable store deler av regional- og sentralnettet.

– Vi er skuffet over at regjeringen fortsatt sitter på gjerdet, sier Rasmussen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.