Skrue svikter Petter Smart

Arbeiderpartiregjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er lite næringsvennlig – justeringene rammer på flere felt. Nyskapingsvirksomheten til SND rammes hardt. Eksportrådet må redusere virksomheten, også teknologiattacheene svekkes. Regjeringen har dessuten valgt å overse Stortingets pålegg om å fremme en forpliktende opptrappingsplan for norsk forskning.

Rammer hardt

Kutt i forsvarsbudsjettet kan ramme norsk industri hardt. – Et revidert budsjett inneholder bare mindre justeringer, sier Reve.

Men noe bør skje – ettersom fastlands-Norge går med økende underskudd. Regnskapet for 1999 viste et underskudd på 12 milliarder kroner. Saldert budsjett for inneværende år viser et underskudd på 13,2 milliarder. I revidert nasjonalbudsjett har Finansdepartementet justert forventningene ytterligere ned og anslår årets underskudd til å nå 13,8 mrd. kroner.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) får over 200 millioner mindre å rutte med hvis forslaget til revidert nasjonalbudsjett får flertall. Det betyr stans i støtte til næringslivet utenfor distriktene i annet halvår. Både Hervik-utvalget og prosjektet Et verdiskapende Norge, ved BI-rektor Torger Reve, har anbefalt at staten må satse penger på nyskaping.

I rapporten Ny giv for nyskaping, som ble lagt frem 8. mars i år, fremmet Hervik-utvalget konkretiserte forslag til styrking av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Så langt er det lite som tyder på at politikerne er villige til å følge opp de anbefalingene som er gitt. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett sier regjeringen at den vil vurdere Hervik-utvalgets forslag når statsbudsjettet for 2001 legges frem i oktober.

Pengesekken må åpnes

– Jeg tror vi rammes av at politikerne føler næringslivet nå går godt; at det tilsynelatende ikke er problemer med å få finansiert prosjekter, sier informasjonsdirektør Katinka Leiner Greve i SND.

Særlig på IT-siden ropes det etter gode prosjekter, men ifølge Leiner Greve er det fortsatt vanskelig å få finansiert høyrisikoprosjekter i startfasen. SND mener at norsk næringsliv trenger satsing også fra statens side for å nå opp i internasjonal konkurranse.

Det er et viktig spørsmål om politikerne har tenkt å holde innsatsen på et så lavt nivå, eller om dette er en midlertidig kriseløsning. – Vi har bedt om å få avklart dette. Så lave rammer kan vi ikke leve med på sikt – da må i hvert fall SND defineres til noe helt annet, mener Leiner Greve.

Fra vondt til verre

Rogaland er en av regionene som rammes av kuttene fordi fylket har få distriktskommuner. – Vi kommer til å merke budsjettkuttene i forhold til etablerere. Det har ikke vært lett å få penger før, men nå går vi fra vondt til verre, mener Ola Barkved i Rogaland Næringstjeneste AS. Siviløkonomen som er fagansvarlig for etablering og nyskaping, sier at budsjettkuttene først og fremst får konsekvenser for etablererstipendene. De er god starthjelp fordi risikoen på tidlige stadier er for stor for private investorer.

– Dette er en slags start–start-kapital. Når etablererne viser at forretningsideen fungerer, er det mer interessant for private investorer å satse penger, forklarer Barkved.

Mellom 250 og 300 etablerere er hvert år innom Rogaland Næringstjeneste. De fleste er bare inne til korte konsultasjoner, mens om lag 40 hvert år er med i en etablererklubb i et halvt års tid. Barkved anslår at omtrent 20 prosent av de etablererne som søker stipend med bistand fra Rogaland Næringstjeneste, får godkjent søknadene. – Slik jeg ser det, spiller SND en veldig viktig rolle for nyskapingen, understreker Barkved.

Debatten rundt forsvarspolitikken handler naturlig nok i stor grad om nasjonal sikkerhet og forsvarsevne. Men forsvaret er også en betydelig kunde for norsk næringsliv. Gjennom forsvaret har staten bevilget store midler til forskning og utvikling (FoU).

I Forsvaret kom kuttene på 500 millioner kroner som julekvelden på kjerringa. Grunnen til at bygging av nye MTB-er er lagt på is, er at veksten i forsvarsbudsjettet Stortinget la opp til, ikke lenger er til stede. Ifølge Sverre Diesen, lederen av Forsvarsstudie 2000 brigader, er det ikke de foreslåtte kuttene i forsvarsbudsjettet, og eventuelle senere kutt, som påvirker skjebnen til MTB-ene. – Forsvarsstudien har ikke prioritert denne anskaffelsen og Forsvarssjefen er enig i dette. I løpet av noen år faller det bort over tre milliarder kroner som skulle ha vært benyttet til MTB-er og andre prosjekter – milliarder som ville ha kommet norsk industri til gode.

– Jeg kan dessverre ikke bidra med informasjon om hvilke andre programmer som vil kuttes, sier brigader Arnvid Løvbukten.

HITArbeidsplasser forsvinner

I juni i fjor påla opposisjonen regjeringen å inkludere MTB-prosjektet i revidert nasjonalbudsjett, slik at byggingen kunne starte inneværende år. Nå som Arbeiderpartiet er i regjering, ser prosjektet ut til å bli nedlagt. – Dette er trist med tanke på de industrielle ringvirkningene, sier Umoe Mandals administrerende direktør Finn Jacobsen.

– Hvis prosjektet ikke blir gjennomført, vil den unike kompetansen som er bygd opp, forsvinne. Det vil også forsvinne mange arbeidsplasser, både her i bedriften og enda flere i lokalmiljøet som er avhengig av oss.

Også i Kongsberg Defence and Aerospace er ledelsen engstelig for konsekvensene av kuttene. – Vi vet ikke hvor kuttene i årets budsjett kommer til å slå ut, men vi frykter at noe av det vil ramme oss. Vi tror at det vil få konsekvenser for midler til drift og vedlikehold, sier direktør for sjøforsvarssystemer, Sven Arild Barstad.

Sjøforsvaret har en opsjon på et missilsystem som bedriften produserer i samarbeid med et fransk selskap. Hvis MTB-programmet ikke blir videreført, forsvinner både nye ordrer fra Forsvaret og de eksportmulighetene som bedriften håper på. – Vi har bygd opp et meget kompetent miljø på dette området, men det er for tidlig å si noe om hva som skje med dette ingeniørmiljøet, sier Barstad.

Mørkt for kommunene

Regjeringen har nylig lagt frem Stortingsproposisjon nr. 62, Om kommuneøkonomien 2001 mv. Der la kommunalminister Sylvia Brustad, etter sterkt internt press fra Aps stortingsgruppe, opp til en inntektsvekst på tre og en halv til fire milliarder kroner. Det er mindre enn forventet prisvekst og representerer derfor en reell inntektssvikt.

Mindre spektakulært enn helseproblemene og eldreomsorgen er resultatene av sviktende vedlikehold. Mange kommuner står foran enorme utgifter til bygninger, vann, veier og kloakk – på grunn av at det ikke har vært midler til forebyggende vedlikehold og nødvendig utskifting. – Jeg er fullstendig klar over situasjonen og håper at økningen i frie midler vil føre til at kommunene selv kan prioritere bedre, sier Brustad til Teknisk Ukeblad.

Sylvia Brustad gir uttrykk for sterk selvkritikk på vegne av seg selv og sitt parti for overdreven bruk av øremerking, og oppfordrer andre stortingspolitikere til å bidra til begrenset bruk av øremerkede midler. Brustad hevder at bruken av øremerkede midler har ført til stor vekst i byråkratiet, som til tider har kostet mer enn de øremerkede tilskuddene som skal administreres. I løpet av få år vil Brustad kutte betydelig i øremerkede midler. Hun antyder at dette alene vil frigi nær 700 årsverk som kan benyttes til andre oppgaver enn å administrere stortingsvedtak.