Statoil får tillatelse til å slippe ut den mengden CO 2 som det er gitt tillatelse til, men samtidig opprettholder kravene til NO x-utslipp.
Her hadde Statoil søkt om større utslipp enn det Statens Forurensingstilsyn gav tillatelse til.
Statoil kan dermed ikke slippe ut mer enn 156 tonn NO x i året, mens de søkte om 780 tonn.
- Miljøverndepartementet har lagt stor vekt på å tilfredsstille Gøteborgprotokollen. Statoil får derfor ikke medhold i sin klage, sier Hareide i en pressemelding.
Presser på CO 2-FoU
Samtidig har Statoil fått beskjed om at de har en frist på 1. juli 2005 til å fremlegge planer for CO 2-håndtering fra eksosgassene og at det avsettes plass til dette på industrianlegget som er under utbygging.
Hareide forutsetter at Statoil deltar aktivt i teknologiutviklingen for å få realisert CO 2-håndteringen.
Statoil skal gjennomføre CO 2-injeksjon i reservoaret, men det er CO 2 utvunnet fra brønnstrømmen og ikke fra energianlegget på Melkøya.
Hammerfest Energi planlegger å bruke denne injeksjonsbrønnen i deres konsesjonssøknad om CO 2-fritt gasskraftverk.
Informasjonssjef Sverre Kojedal opplyser at det er plass til CO 2 -håndtering på Melkøya, men at røret ut til Snøhvit ikke har kapasitet til å frakte ekstra 900.000 tonn med CO 2 årlig.
Kojedal er mer bekymret for kravet om NO x-rensing.
- Det finnes ikke turbiner som klarer dette kravet i dag. Rensing av eksosgassen vil komme på 500 millioner kroner. Det er for dyrt. Miljøverndepartementet burde ha lagt opp til en gradvis nedtrapping, sier han.
Han legger til at det ikke finnes kvotehandel for NO x-utslipp, slik at denne gassen kommer ikke inn under Kyoto-protokollen.
