Skjemaveldet koster flesk

  • arkivnyheter

Svein Flåtten

Født I Andebu i 1944

Bor i Sandefjord

Stortingsrepresentant for Høyre fra Vestfold siden 2001

Leder av Vestfold Høyre

Gift

Har vært i Finanskomiteen

Nestleder i Næringskomiteen

Stortingsrepresentanten fra Vestfold er en av de få i nasjonalforsamlingen som er bedriftseier. Svein Flåtten (66) eier to bedrifter, hver med rundt 40 ansatte og kjenner således godt til hverdagen for norske små og mellomstore bedrifter, de som utgjør majoriteten av norske arbeidsplasser.

– Selv om jeg tilbringer det meste at tiden min her på Stortinget har jeg fortsatt et kontor med tilhørende oppgaver i mine bedrifter. I tillegg til å være styreformann har jeg oppgaven med å fylle ut alle skjemaer til det offentlige slik at jeg virkelig skal føle på kroppen hva de spør om. Hver gang jeg er innom ligger det en bunke med papirer og skjemaer og venter på meg. Og det kan ta tid å gå gjennom alle de forskjellige skjemaene.

– Det er greit at myndighetene vi ha en oversikt og at det skal føre statistikker, men det rare er at spørsmålene fra Statistisk sentralbyrå aldri er like for de to bedriftene. De spør om forskjellige emner hver eneste gang. Ikke det at jeg setter pris på at SSB skal ha inn forskjellige typer data til enhver tid, men det får være visse grenser, sier Flåtten oppgitt.





Bare prat

– Gjennom skiftende regjeringer og enda flere statsråder har det vært lovet at skjemaveldet skal forenkles slik at hverdagen for den enkelte bedrift blir enklere. Men lite eller ingen ting har skjedd, verken med hensyn på forenklede skjemaer eller i myndighetenes byråkrati. Hva må gjøres?

– Arbeidet med å forenkle byråkratiet var godt i gang under Stoltenbergs første regjering med Jørgen Kosmo som arbeid og administrasjonsminister. Men dette ble effektivt stoppet av daværende leder av LO, Gerd-Liv Valla, og siden den gang har lite skjedd. Men heldigvis ser det ut til at Jørgen Kosmo fortsetter å refse byråkratiet gjennom sitt virke som Riksrevisor, Vi trenger noen som tør å si ifra.

– Våre viktigste konkurrentland har som mål å redusere skjemaveldet og byråkratiet, Storbritannia med 25 prosent, Danmark med 20 prosent og Sverige med 11 prosent. Alle disse landene er i ferd med å nå sine mål, mens i Norge er det fortsatt bare prat og ingen handling. Reduksjonen er knapt målbar med sine 0,5 prosent. Det er på tide at vi setter tall på hva vi ønske å oppnå. Da har vi noe vi kan måle mot og hige etter å nå.





Innovasjon må støttes

– Det er reist kritikk mot Innovasjon Norge. Fungerer institusjonen som den skal?

– Jeg har aldri vært imot Innovasjon Norge. Vi trenger et instrument for nyskaping i Norge. Vi bruker rundt 5 milliarder kroner årlig på Innovasjon Norge. Derfor er det veldig viktig både med Riksrevisjonens og departementets egen gjennomgang av virksomheten.

– Ikke uventet var resultatet at midlene går til for lite nyskaping og at er for spredt rent geografisk. Dette skyldes nok at en for stor andel av Innovasjon Norge fortsatt er bundet opp i regelverket rundt DU-midlene(DU) og for lite til innovasjon.

– Det må være slik at innovasjon bør ha samme prioritet enten det skjer i distriktet eller i mer sentrale strøk. Jeg selv kommer fra Vestfold, et fylke som aldri kom inn under DU midlene, og derfor heller ikke faller inn under dagens regelverk i Innovasjon Norge. Jeg kjenner selv til folk og bedrifter med gode ideer som har livets rett, men som ikke har fått nødvendig hjelp gjennom Innovasjon Norge for å realisere ideene. Dette stopper utviklingen.

– Det må være ideene som får støtte, ikke de geografiske områdene.





Fjern formueskatten

– Som nestleder i Næringskomiteen på Stortinget og bedriftseier selv. Hva er de største utfordringene for norske små og mellomstore bedrifter i 2010?

– Vel så viktig som penger fra det offentlige gjennom Innovasjon Norge er å avskaffe formuesskatten. Det vil gi bedriftene og bedriftseierne mer enn 12 milliarder kroner til innovasjon og nyskaping. Da vil pengene bli igjen i bedriftene og sikre og skape nye arbeidsplasser som igjen gir økte skatteinntekter til å finansiere velferden.

– Det andre elementet som det må gjøres noe med avskrivningsreglene. Det vil sikre at industrien lettere kan investere i nye og moderne produksjonsmetoder og øke konkurransekraften. Regjeringen lettet noe på disse reglene i forbindelse med finanskrisepakkene, rett og slett for å få i gang investeringene. Men nå er de tilbake i gamle spor.

– Noe som det må ryddes opp er de forskjellige satsene på avskrivninger. Der venter vi spent på resultatet av en pågående skattesak hvor en norsk bedrift har klaget på vedtaket om at bygningen som huser industrien skal avskriver som bygning og ikke et driftsmiddel.

– Det bør jo være slik at bygninger som huser en prosessindustri og som ikke kan brukes til noe annet, er driftsmidler og ikke varige bygdinger. Det blir spennende å se om det kommer en rettslig avklaring på dette.

– Det er unødvendig å krangle om hva som er driftsmidler og hva som er en bygning. Det skader norsk omdømme og industrimiljø og går til syvende og sist ut over investeringene og arbeidsplassene.





Irrelevant

– Det har den siste tiden oppstått en debatt om hvor verdiene skapes, eller etter sagt Vestlandet mot Østlandet. Hva mener du?

– Dette er fullstendig uinteressant. Vi er ikke flere her i landet enn at alle må dele på godene. Miljøene i Norge er helt avhengig av hverandre. Hadde vi ikke hatt finans og engineeringmiljøene i de sentrale områdene på Østlandet, hadde ikke industrien på Vestlandet sett ut slik den gjør i dag. Denne debatten er en avsporing.

– Da er det langt viktigere for all norsk industri å se på den finans- og valutapolitikken som føres. Rentenivået og kronekursen er det som teller for eksportnæringene, og det er eksportnæringene som skal finansiere velferden videre. Den økonomiske politikken er den viktigste for videreutviklingen av samfunnet vårt.





Aksjeloven

– Hva er de viktigste tiltakene som må gjennomføres for å forenkle og forbedre hverdagen for de små og mellomstore bedriftene?

– Vi må se på aksjelovgivningen. Både kravene til aksjekapital og til revisjon er for strenge. Bedrifter med en omsetning under fem millioner kroner, dem er det mange av, bør slippe revisjonsplikten, slik det gjøres for personlige selskaper.

– Problemene med å skaffe nok aksjekapital er absolutt til stede. Det ser vi av alle de som starter såkalte NUF-er. I stedet for å registrere selskapene i Storbritannia burde det være mulig å registrere de her. Hele dette opplegget burde vært enklere.

– En av årsakene til at dette bør være langt enklere er at alt rapporteres jo inn til myndighetene allikevel, de har full kontroll med bevegelsene på bankkontoene, momsoppgavene må leveres inn annenhver måned, arbeidsgiveravgift og skatt betales. Derfor burde det ikke være vanskeligere å forenkle overfor næringslivet enn det er for deg og meg når det gjelder selvangivelsen.

– Noe annet som det må settes mer fart i er utbyggingen av kommunikasjonene, en ting er toget for å frakte folk til og fra på jobb i sentrale strøk, men for næringslivet er det bedre veier som teller mest. Vi taper milliarder årlig på de dårlige veiene. Dagens virksomheter har varelageret på bil. Råvarer og råmaterialer kommer innom bedriften, bearbeides og sendes umiddelbart ut igjen til kundene. Da er det viktig at transportene tar kortest mulig tid.