Skivebom fra TU

  • forum




Næringen trenger rammebetingelser og aktivitetsnivå for å nå målsettingene om en lønnsom norsk sokkel og en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri.

Det er lett å peke på oljeselskapene og deres gode bunnlinjer, men også lett å glemme at mye av de gode resultatene skyldes en stor produksjon fra de store feltene vi fant for mange år siden.

På feltene Ekofisk og Statfjord har vi f.eks. greid å forlenge produksjonen gjennom økt utvinning. KonKraft-rapportene om aktivitet og skatt dreier seg om fremtiden. De dreier seg om økt letevirksomhet og marginale, teknisk vanskelige felt der valget ofte står mellom å la oljen og gassen ligge i bakken ogeller finne, produsere, foredle og selge og dermed skape inntekter og varige arbeidsplasser.

Interessen blant oljeselskapene for å investere på norsk sokkel har vært dalende i flere år. Våre egne oljeselskaper har foretatt betydelige investeringer utenlands, dels for å spre risiko, dels fordi lønnsomheten er bedre.

Nominasjonene foran den viktige 18. konsesjonsrunden bekrefter den negative trenden. Bare 43 blokker eller deler av blokker ble nominert av minst to oljeselskaper. Dette er en kraftig nedgang i forhold til de to foregående rundene.

For å gjøre situasjonen enda mer vanskelig er ni av disse blokkene innenfor Nordland VI som nå konsekvensutredes med hensyn til miljø. Hvis disse ikke frigis, vil den lave letevirksomheten falle ytterligere og oljevirksomheten risikerer forvitring innen få år.

I en erkjennelse av utfordringene har næringen gått sammen om KonKraft og topplederforum, der olje- og energiministeren sitter som leder, for å gjennomføre prosesser og tiltak som vil bevare norsk sokkel som et interessant investeringsområde.

Svekket

Utfordringene på norsk sokkel er ganske klare:

Øke leteaktiviteten for å finne og utvikle nye felt.

Utvikle mindre funn, spesielt i tilknytning til eksisterende infrastruktur.

Øke og forlenge produksjonen fra felt som allerede er i produksjon.

Bevare en sterk norsk leverandørindustri og petroleumsklynge.

Konkurranseposisjonen i Norge er svekket på grunn av kostnadsnivå, fiskale rammebetingelser, prospektivitet, regler og unødvendig byråkratiske prosesser. Det er dette KonKraft og næringen prøver å gjøre noe med. Noe ligger naturlig til myndighetene som fiskale rammebetingelser, konsesjonspolitikk og regelverk, mens noe naturlig ligger hos industrien i form av mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.

Internasjonalt har vi allerede vist at vi kan konkurrere, eksempelvis Girassol i Angola hvor norske bedrifter sto for ca. 30 prosent av kontraktsverdien og BP/Clair hvor norske bedrifter leverer både stålunderstell og boligkvarter. Den fremtidige utviklingen av norsk sokkel og vår internasjonale konkurranseevne vil være avhengig av at vi utvikler, tester og kommersialiserer ny teknologi. Innen dette området har vi gode erfaringer fra et offentlig-privat samarbeid i Demo 2000, der 250 millioner kroner statlig investering har utløst prosjekter med en ramme på vel 1 milliard kroner.

Ikke almisser

Olje- og gassnæringen sutrer ikke. Vi har oljeselskaper som i internasjonal benchmarking har vist seg innovative. Leverandørindustrien i Norge er både oppegående og konkurransedyktig. Den sliter med svak lønnsomhet og har behov for å styrke sin internasjonale konkurranseevne gjennom fortsatt teknologisk utvikling.

Vi ber ikke om almisser fra statskassen, men trenger rammebetingelser som sørger for at norsk sokkel er attraktiv som investeringsområde internasjonalt og en konsesjonspolitikk som gir muligheter for et noenlunde jevnt investeringsnivå.

Når vi gjennom innovative løsninger kan få vanskelige norske felt i produksjon, vil dette også gjøre det letter å vinne markedsandeler internasjonalt for den norske klyngen. Dette vil skape en vinn-vinn-situasjon for alle.

Rolf Hestenes,

Fagsjef TBL Offshore