KOMPETANSEMANGEL: De to hovedarkitektene bak det de håper skal bli et paradigmeskifte i håndverksutdanningen har selv erfart problemene. Egil Skavang, til venstre, har vært tømrer i mange år uten å få noe tilbud, og Jørgen Leegard har erfart det samme som byggmester. (Bilde: Joachim Seehusen)

Skippertak for håndverkerutdanning

  • Bygg

Håndverkere utdanner seg bort fra produksjonen.

De kan ta videreutdanning på teknisk fagskole, og som ingeniører, men det finnes ingen systematisk etter- og videreutdanning for dem som ønsker å utvikle og fortsette sin håndverkskarriere.

– I dag er eneste muligheten at de utdanner seg ut av yrket, sier Leegard som er kompetansedirektør og ansvarlig for utdanning og rekruttering i Byggenæringens Landsforening (BNL). Leegard har en lang karriere som byggmester og har kjent problemene på kroppen.

Beholde håndverkere

Både ønsket om mindre byggfeil og behovet for å holde på håndverkere som ellers ville søkt seg bort ligger bak rapporten som prosjektet Byggkompetanse nå skal legge frem for kommunalminister Åslaug Haga.

Byggkompetanse er et prosjektsamarbeid mellom Byggekostnadsprogrammet, BNL og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).

Etter to års arbeid blir det nå lansert en plan som skal ivareta helheten i etterutdanningen og gi formell uttelling.

– I dag holder mange leverandører kurs for håndverkere. Da lærer de om bruk og installasjon av et nytt produkt, ofte kun i et kort totimers kurs. Det som mangler er helheten og hvordan dette produktet skal brukes sammen med andre produkter, sier Egil Skavang som leder Byggekostnadsprogrammet.





Fuktskader

Leegard går litt lenger i sin kritikk av dagens mangelfulle utdanningssystem.

– At næringen ikke driver systematisk etter- og videreutdanning, er en medvirkende årsak til økningen i fuktskader i bygg. Det er kommet så mange nye produkter og metoder på markedet, men det er ikke tilstrekkelig mange håndverkere som behersker disse fullt ut, sier han.





To løp

BNL og Byggekostnadsprogrammet vil nå kjøre to parallelle løp for å selge inn et system der flere korte kurs kan gå inn i en større og kontrollert pakke.

Godkjente kurs skal gi formell kompetanse som både kan føres opp på CV-en og som kan korte ned tiden det tar å gå gjennom teknisk fagskole for dem som ønsker det.

– Vi starter et løp mot næringen. Byggenæringen er svært konservativ og vi må få den med, sier Leegard. Han vil ha med både entreprenører og leverandører i denne satsingen. Det andre løpet er mot myndighetene. Vi må få dem med slik at opplegget gir formell kompetanse, og vi ønsker også finansiell støtte, sier Leegard.





Pilotbedrifter

Skavang sier at de nå skal presentere prinsipper for etterutdanning og målene. Nå starter et arbeid for å få detaljene på plass. De to ønsker seg rundt 15 pilotbedrifter jevnt fordelt mellom entreprenører, håndverksbedrifter, industri og handelsbedrifter.

– Vi må få med et par store med egne skoler i dag, som NCC, Skanska og Glava. Så skal vi ha med et knippe både mellomstore og mindre bedrifter, sier han.

De to satser på en «mange-bekker-små-tankegang» og tror det meste kan og bør skje på byggeplass, med stor bruk av elektroniske hjelpemidler. Korte seanser knyttet til starten eller slutten på arbeidsdagen et par-tre dager i uken.





Langt igjen

I dag er et sted mellom tre og fire tusen ansatte i BNL-bedrifter på et eller annet kurs i løpet av et år. Hvis hver ansatt får systematisk opplæring hvert tiende år, må dette antallet øke til 20 000 hvert år.

Både Skavang og Leegard er enige om at selv dette er for lite, aller helst burde hver ansatt motta tilbud om slikt minst hvert femte år. I så fall må etterutdanningen mer enn tidobles.

Begge er enige om at 1. oktober 2009 skal alt være på plass. Da trer de nye tekniske forskriftene inn for fullt, og behovet for opplæring er enormt.