Skilsmisse - nei takk

telekom

Det er en dårlig idé å skille ut Telenors fastnett i et eget selskap utenfor Telenor.

Debatten om eierskapet til Telenors nettvirksomhet er en gammel historie. Etter børsnoteringen i 2000 regnet Telenor imidlertid med at saken var parkert for godt. Fastnettet inngikk i verdifastsettelsen og utgjør en vesentlig del av grunnlaget for det børsnoterte selskapets virksomhet. Likevel hever det seg fra tid til annen røster for "skilsmisse". Vi anser det imidlertid som en helt uaktuell problemstilling å skille fastnettet fra resten av Telenors virksomhet.

Viktigere og mer aktuelt er det å sørge for at teleoperatører og tjenesteleverandører utenfor Telenor får tilgang til Telenors nettverk. De ulike aktørene skal kunne kjøpe tjenester på alle nivåer i den verditrappa som telenettverket utgjør. Aktørene skal kunne velge sine innsatsfaktorer, enten de har behov for basiskapasitet eller mer verdiøkte tjenester, til gode vilkår. Får vi dette til på en ordentlig måte, sikres sluttbrukerne gode og rimelige teletjenester, helt i tråd med hvordan de telepolitiske mål er formulert.

Det er i praksis vanskelig å sette et klart skille mellom Telenors nettvirksomhet og salgs- og produktfunksjonene. Mange av tjenestene realiseres nettopp i nettverk og noder. I tillegg ser vi at grensesnittene stadig endres i takt med teknologiutviklingen.

Hvert år investerer en netteier som Telenor milliarder av kroner i grunnleggende infrastruktur. For at investeringene skal lønne seg, må det parallelt satses på markedsføring av de tjenestene investeringene er ment for. For å sikre dette, må netteieren ha en viss kontroll over både tjenesteutvikling og -tilbud. Uten markedstrykk skjer det ingen investeringer. Dette er erfaringer vi i Telenor har gjort oss, blant annet gjennom satsingen på GSM, ISDN og ADSL.

Det er farlig å undervurdere behovet for samhandling i produksjonen av teletjenester. Ikke minst kommer den gjensidige avhengigheten til uttrykk i støttesystemene. Disse må kunne "snakke sammen" gjennom hele verdikjeden, fra salgsstedet, via leveranseprosessen og frem til drift og feilhåndtering. Risikoen for kvalitetsproblemer både på leveranse- og kapasitetssiden øker dersom slike tette relasjoner mangler.

Et annet forhold som taler mot å skille ut fastnettet, er at de ulike telenettene er i ferd med å smelte sammen. Et fastnett vil i stadig større grad omfatte ulike teknologier og tjenester, for eksempel IP. Mange spør seg derfor om det ikke er på tide at Telenor samler all nettvirksomhet i en og samme enhet. Dette er en utfordring som krever en pragmatisk tilnærming. Vi tror på en slik samling først når det blir lønnsomt å gjennomføre den. Det viktigste er at vi har overblikk over hele verdikjeden, slik at vi ikke mister markedsmessig kraft og fokus.

Heller ikke telekombransjen er spart for motepress. Rådene om hva som er god strategi, varierer over tid og med ulike analyserapporter. Det er sunt med skepsis når noen kommer med kategoriske løsninger på utfordringene i bransjen. Med internettboblen i friskt minne, skal vi være forsiktige med ukritisk å hoppe på nye, spennende trender. Det er med dyp og god innsikt i teknologi- og markedsutfordringene vi skal bygge virksomheten stein på stein. Telekommunikasjonsbransjen fordrer langsiktige perspektiver.

Jan Edvard Thygesen,

konserndirektør i Telenor