Havvindprosjektet Havsul II bør ikke få konsesjon, mener Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Det skriver etaten i et brev til Miljøverndepartementet, ifølge NTB.
Dermed støtter DN avslaget som NVE har gitt til vindprosjektet. Haram kommune og utbyggerne av Havsul II har klaget på vedtaket.
– Som forventet
– Vi har ikke forventet at de som gikk imot Havsul II i utgangspunktet nå skal skifte mening, sier Håkon Sandvik i Vestavind Kraft til Teknisk Ukeblad.
Fram til nå har Vestavind Kraft hatt ansvaret for utviklingen av vindinstallasjonene Havsul I og II, sammen med Tafjord Kraftproduksjon og utviklingsselskapet Havgul. Etter hvert skal planlegging og utbygging skje gjennom selskapet Vestavind Offshore, som er eid av syv energiselskaper på Vestlandet. Prosjektene består av bunnfaste vindturbiner.
NVE la vekt på innspill fra fagmyndigheter da de avslo Havsul II. De viser til at Havsul I alt har fått ja, og at man bør se an de faktiske virkninger av dette før det eventuelt etableres flere havbaserte vindkraftverk utenfor Mørekysten.
– Faglig svakt av DN
Havsul II er planlagt å ligge utenfor Vigra, Lepsøya og Haramsøya i Giske og Haram kommuner. En full utbygging her ville gitt 2,2 terawattimer (TWh) årlig kraftproduksjon.
Ifølge Vestavind Kraft har de nå droppet den delen av Havsul II som ligger utenfor Giske kommune. Nå satser de bare på Haram kommune hvor lokalpolitikerne sier ja.
– Det jeg undrer meg over er at DN ikke drøfter effekten av det reduserte Havsul II. Det syns jeg er faglig svakt. Det er halve prosjektet som er påklaget, den delen som ligger utenfor Haram. Det burde DN tatt inn over seg. Men jeg er ikke overrasket over at de opprettholder sin skepsis, sier Sandvik.
– Ikke bra samfunnsøkonomi
Vestavind Kraft har derimot fått ja fra NVE til parken Havsul I utenfor Harøya i Sande kommune, som er planlagt til å produsere rundt 1 TWh årlig. DN støtter motvillig NVEs avgjørelse om å gi konsesjon til denne parken, som skal bestå av 78 bunnfaste vindturbiner.
Ifølge DN har denne parken en prislapp på hele seks milliarder kroner, og det er dermed lite trolig at Enova-støtte vil være nok til å realisere parken.
«DN mener det er viktig å se Havsul I i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og stiller spørsmål ved om andre energiprosjekter og energiøkonomiserende tiltak bør prioriteres framfor Havsul I», heter det i brevet fra DN til Miljøverndepartementet.
– Offshore er dyrt
Sandvik mener det ikke er DNs oppgave å mene noe om hvor mye havvindprosjekter vil koste, og sier at Norge må forvente at det koster å utvikle ny teknologi.
– Å gå offshore er dyrere enn vindkraft på land. Hvis Norge vil gå offshore er Havsul-prosjektet en rimelig måte å gjøre det på. Til syvende og sist er det snakk om politisk vilje og samfunnsvilje til å etablere vindkraft offshore. Vi var i Danmark i forrige uke. Vattenfall som driver Horns Rev I mener at selv bunnfast vindkraft til havs er krevende. Og dette er erfaringer man må ha før man går videre. Vi må begynne en plass, sier Sandvik.
Begge Havsul-parkene kan gå ut over fuglelivet i området, påpeker Direktoratet for naturforvaltning. Fuglefjellet Runde ligger heller ikke langt unna.
Åpner for fugletiltak
«Over tid kan flere hekkekolonier bli forlatt. I tillegg forventes det at anleggene kan gi effekter på sjøfuglbestandene på Runde, som er Sør-Norges største fuglefjell, med forekomster av internasjonal verdi», heter det i brevet.
Direktoratet krever derfor at mange tiltak må settes i verk. Det er utbyggerne åpne for.
– Jeg forventer at vi får relativt klare oppdrag knyttet til etterundersøkelser. Dette er det første norske offshoreprosjektet, og det er klart at man må drive forskning. Horns Rev I i Danmark ble etablert nettopp for blant annet å skaffe seg kunnskap om hvordan havvind påvirker dyreliv, sier Sandvik.
