Kirurger ved Rikshospitalet har allerede tatt i bruk robotteknologi, men kun på enkle operasjoner.
Teknisk Ukeblad overvar en rødmeoperasjon hvor kirurgen opererte ved hjelp av robotarmer, skjerm og et kikkhullskamera.
Operasjonen består i å kutte en nerve som ligger på innsiden av brystveggen mellom første og andre ribben. Nerven fører i noen tilfeller til ekstrem håndsvette eller ubehagelig rødming.
Kirurgen lager et lite snitt og fører inn en troakar, eller rør, som brukes til å tre kameraet inn i øvre del av brystet.
Mellom fjerde og femte ribben lager kirurgen et lignende snitt og fører inn en ny troakar som en ultralydkniv kan føres inn i. To robotarmer monteres på hver side av pasientens kropp. "Skalpellen" festes i robotarmen først på den ene siden, deretter på den andre.
Kirurgen opererer ved å styre robotarmen med sin egen arm og fot og ved å se på en skjerm som forstørrer pasientens indre inntil fem ganger, mens pasienten ligger på operasjonsbordet et par meter unna. "Kuttingen" eller brenningen skjer ved hjelp av ultralyd med vibrasjoner med meget høy frekvens.
- Vi har valgt ut en pasientgruppe hvor inngrepet er enkelt. Det har vi gjort for å lære oss å bruke systemet og for å få en forsiktig innføring av robotteknologi, forteller kirurg Per Snorre Lingaas fra thoraxkirurgisk avdeling.
- Vi ser også at det gir større presisjon, vi kan skalere ned bevegelser og få nøyaktige utslag. Det er en stor fordel når vi jobber på nerver som er tre millimeter tykke, sier Lingaas.
Mister følelsen
Men Lingaas understreker at robotoperasjoner foreløpig har to klare svakheter:
- For det første kjenner vi direkte motstand når vi opererer på frihånd, f.eks. når vi skal føre instrumenter på plass i pasientens kropp i forbindelse med en kikkhullsoperasjon. Med en robot mangler vi denne følelsen og vi må derfor passe på at kameraet hele tiden er rettet mot det vi opererer. En glipp kan få katastrofale følger hvis vi for eksempel skulle punktere en åre. Her må vi støtte oss til synet og bildekvaliteten vi får på skjermen. I tillegg til robotarmen og fotpedaler som styrer mikrobølgene, har kirurgen på seg mikrofon som han kan talestyre kameraet med.
Et annet moment er kvaliteten: - Vi må være sikre på at vi kan gjøre operasjoner like bra med robot som for hånd før vi utsetter pasientene for dette. Vi er nøkterne, men vi synes systemet fortjener å bli prøvd ut, sier han.
Lang læringskurve
I dag utfører 17 sykehus verden over operasjoner på mennesker med denne roboten. Flere sykehus har utført vellykkede bypass-operasjoner på mennesker.
- Vi føler nok at læringskurven er for lang i dag. Det er for vanskelig å operere ved hjelp av roboter, og vi mener det foreløpig ikke er sikkert nok å utføre bypass på mennesker, sier Lingaas.
Han tror det store gjennombruddet for roboter innen hjertekirugi og bypassoperasjoner vil komme den dagen gammeldags sutur eller syteknikk blir erstattet av ny teknologi. For eksempel et system som kobler sammen årer automatisk.
- Da vil roboter kunne ha en fordel fremfor vanlig kirurgi, og man kan skåne pasienten for omfattende kirurgiske inngrep ved å unngå å åpne brystkassen eller koble til hjerte/lunge-maskiner. Å koble moderne robotteknologi med gammeldags suturteknikk er for vanskelig og sannsynligvis et blindspor, understreker Lingaas.
