- Sint? Nei, jeg har forståelse for at også du velger å slutte. Jeg har ikke fått skylda for at dere sluttet på dagen. Jeg ser at det er en bieffekt av mitt arbeid, men ledelsen gir dere skylda, ikke meg, sa hun.
- Godt, sa han.
Så avtok skumringen.
Da skumringstimen kom på nytt, samlet troppene seg på puben. Andreas hadde store svetteringer under armene.
- Jeg trodde dette var Norge, sa han.
- Har jeg gått glipp av noe? Såvidt jeg vet er dette fortsatt gamle Norge. Gud signe vårt dyre fedre...
- Dette likner ikke mye på Norge. Jeg føler meg snikislamisert, erklærte han.
- Du er ikke frisk. Hvorfor kan ikke vår nye prosjektleder i SHBinc få gå med hijab, sa jeg.
Her gikk rullegardinen ned i ingeniørøkonom Andreas Ohm. Han slo i bordet så dovent øl slanget seg langsomt bortover bordet mot meg.
- Hun må for pokker rette seg etter våre lover når hun er i Norge, sydet han.
- Det er ikke ulovlig å gå med hijab. Etnisk norske går med skaut og bunadsluer, Felleskjøpet-caps og Coop-skyggeluer. Kidsa går med lue innendørs, sa jeg.
- Hijab er et religiøst hodeplagg. Det representerer islam, sa han illevarslende.
- Du er redd islam? Hva med Den norske kirke, som vil helbrede homofile og nekte kvinner å bli prester?
- Det spiller ingen rolle. Det er ihvertfall norsk, sa han.
