OVERVÅKER: Detektorer montert på land mottar radarsignaler, analyserer og sender signal til trafikksentral og kaptein dersom kursen avvikes og grunnstøting elller kollisjon truer. (Bilde: Sensorteknikk/TU/Stein Nerland)

SENSORTEKNIKK – DISTRIBUTED SHIP SURVEILLANCE

Skal sikre kysten med sensorer

Et enkelt og relativt rimelig system kan holde et øye med skipstrafikken og varsle dersom et skip er ute av kontroll eller kommer for nær kysten.

DSS (Distributed Ship Surveillance)

  • Et arrangement av passive sensorer plassert langs kyst og innseilingsled.
  • Satt i system for kontinuerlig registrering av elektromagnetiske energisignaler utsendt fra fartøyer i form av radarsveip. På grunnlag av disse signaler beregnes til enhver tid fartøyets posisjon, bevegelse og identitet.
  • Hver detektor i minst tre sektorer mottar signal fra radar. Tidsintervall registreres, regnes om til grader og dermed vil posisjon beregnes og dermed skipets kurs og hastighet.
  • Skip kan også identifiseres ved at hver radar har sitt eget fingeravtrykk. Radar kan også utstyres med en egen brikke for identifikasjon om ønskelig.

AIS (Automatisk identifikasjonssystem)

  • Kystverket etablerte i februar 2005 et landbasert nettverk av AIS basestasjoner i Norge. AIS- nettverket består av 40 landbaserte basestasjoner.
  • Dekningsområdet til en basestasjon er avgrenset til VHF-rekkevidde. Kystverket sitt AIS- nettverk dekker, med enkelte unntak, området fra grunnlinjen og 40–60 nautiske mil ut fra kysten.

Kilde: Kystverket

Alle skip med radarer kan overvåkes passivt ved hjelp av landbaserte detektorer. Systemet vil gi en ekstra sikkerhet mot grunnstøtinger og kollisjoner. Systemet DSS (Distributed Ship Surveillance) er nettopp patentsøkt.

Oppfinneren, Bjørn Hope i Sensorteknikk, håper Kystverket ser at dette systemet supplerer det GPS-baserte posisjons- og identifiseringssystemet AIS (Automatisk identifikasjonssystem). Ideen til DSS fikk han lenge før AIS ble innført i 2005.

Hele kyststrekningen fra russergrensen og ned til Tromsø kan overvåkes ved å utplassere 9 detektorer, eller sensorer, på eksisterende master eller kommunikasjonsbaser.

Les også: Barents Watch klar for åpning

Varsler sentral

Når radaren på et skip sveiper 360 grader rundt, vil minst tre detektorer fange opp de elektromagnetiske energisignalene. Et analyseverktøy tolker signalene og regner ut skipets posisjon i brøkdelen av et sekund. Ved å legge inn varsling dersom et skip er på vei vekk fra tillatt kurs, vil alarmen gå i nærmeste trafikksentral.

– Målet er å unngå at for eksempel et skip med oljelast som mister motorkraft kan drive inn til land og grunnstøte. Vi har sette flere tilfeller opp gjennom årene der blant annet russiske skip ikke har varslet om motortrøbbel. Bare flaks har reddet oss fra katastrofer, mener Hope.

Les også: Miljøteknologi blir eksportartikkel

Supplement

Han nevner blant annet tilfellet med den russiske tankeren Moscow som i 2003 fikk motorstans utenfor Finnmark. I flere timer drev skipet mot land. Kapteinen unnlot å melde fra til norske myndigheter, slik han er pliktet til. Mannskapet greide å starte maskinen etter 4,5 timer.

– Det blir mer olje- og gassaktivitet og skipstrafikken i nord øker. Da er ikke AIS-systemet godt nok, sier Hope, som også mener at Svalbard er et viktig område å overvåke.

Les også:

Tok seg gjennom Nordøstpassasjen

Ingen kø i Nordøst 

Dekker hele eller deler

Systemet er passivt. Det er ingen bevegelige deler på land, og det trengs ingen installasjoner på skipet. Effekten på radarsignalene kan komme opp i 20 kW. Dermed når signalene langt inn på land. Der settes detektorene opp slik at hele kyststrekningen dekkes. De avskjermes slik at de akkurat overlapper hverandre.

– Skipet og mannskapet behøver ikke å foreta seg noe. Trafikksentralen behøver ikke å følge med på skjermer. Systemet sier selv fra dersom det er programmert for å varsle ulike situasjoner, sier Hope.

http://tumigrer.tu.no:8080/migrator/ws/publication/www.tu.no/resource/binary/185148

Tre for Oslofjorden

Hope ser også for seg at det trange og sterkt trafikkerte Oslofjordområdet kan egne seg for DSS.

Med bare tre detektorer kan hele Oslofjorden og innseilingen overvåkes.

Offshore kan det tenkes at oljeselskapene vil ha en detektor i hvert hjørne av plattformen. Det gir dermed full dekning av området rundt og varsling dersom skip uanmeldt skulle være på vei mot installasjonen.

Sammen med tidligere kollega og ingeniør Tore Liseter, vil Hope sette opp et demoanlegg. Liseter er bosatt ved Filtvet på Hurumlandet. De vil bruke dette som base for et anlegg som dekker innseilingen til Oslo.

Neste fase vil være å skaffe en større partner som bringer teknologien over fra demoanlegg til et fullverdig system.

Les også:

Overvåker miljøet i sanntid

Nye data hvert 30. minutt: Miljøovervåking med satelitter 

Minimalt energibehov

Tore Liseter påpeker at detektorsystemet krever lite strøm og vedlikehold. Sensorer skal utvikles og kapsles for å tåle vårt tøffe klima.

– Detektorene må bygges inn i solide og vedlikeholdsfrie hus. De krever lite energi ettersom de bare skal motta og videresende signaler, som vi mottar og beregner skipets posisjon ut fra, sier Liseter.

Han mener teknologien og utviklingen bør være midt i blinken for norsk industri og teknologiske miljø.

Liseter har mange års erfaring med ulike navigasjonsløsninger. På midten av nittitallet hadde han en sentral rolle i North European Loran-C System NELS som skulle bli Europas svar på GPS. Det ble ikke noe av: EU valgte Galileo.

Elektronisk mamma

– Alle snakker om satellittbaserte verktøyer. Av og til er det viktig å tenke distribuerte løsninger som gir bedre styrke mot ulike typer farer og trusler.

– Jeg har gjennom livet erfart litt av hvert om hvordan man kan sikre kysten med elektroniske hjelpemidler. I dag er det mange hjelpemidler for en styrmann på brua. Han kan slappe av og la skuta seile av seg selv. Men nettopp derfor trenger han en slags ekstra vakthund, eller "mamma", som passer på når all automatikken svikter. GPS, AIS, LRIT, VMS/ VTS, LORAN-C, radiofyr osv. kan skape falsk trygghet, sier Liseter, som derfor mener at Sensorteknikks DSS er et slikt ekstra hjelpemiddel som egner seg for norske farvann.

– Skal vi lykkes med eksport, må vi vise på hjemmemarkedet at produktet er liv laga, sier Hope, som håper Kystverket ser verdien.

Lisenssalg

Forretningsidéen til Hope og Sensorteknikk er å utvikle ny og avansert måleteknikk som også omfatter nye patenterte løsninger innenfor olje- og gassproduksjon.

For å kommersialisere produktene, inngår Hope partnerskap eller lisensierer produksjon og salg av produktene.

– Sensorteknikk er så lite selskap at vi ikke har kapasitet til å markedsføre og stå for produksjon, sier Hope og ser bort på sin ene medarbeider, kona Evy.

Les også: 

Ny teknologi skal gi friskere fisk

Flytter farlige skip fra kysten 

Norge tilbyr skipsovervåking