AF Decom rev gamle Follum fabrikker i 2012. (Foto: AF/ Simon Skreddernes)

SKJEGGESTADBRUA

Skal rive Skjeggestadbrua - her er de spektakulære jobbene de har gjort før

Lang erfaring med komplisert rivearbeid.

Tidligere denne uken ble det klart at Skjeggestadbrua skal sprenges.

– Det er stor fare for at brua kollapser helt om det ikke gjøres noe raskt, sa brudirektør Børre Stensvold til Teknisk Ukeblad.

Dersom brua detter sammen av seg selv er det en stor fare for at den vil gjøre skader på sørgående bru, som per i dag ikke er skadet.

Rigger opp til sprenging

Skredmassene under bruene er fortsatt i bevegelse. I løpet av den første måneden etter et slikt skred er det vanlig å se setninger på opptil 30 centimeter. Skjer det, vil søylen antagelig gi etter. 

For å få fart i riveprosessen har Vegvesenet engasjert AF Decom til å ta seg av sprengingen av den skadde brua.

Entreprenøren er allerede i full gang med oppriggingsarbeidet i området, og er i ferd med å få på plass de nødvendige maskinene til arbeidene.

De har tidligere gjennomført kompliserte sprengningsoppdrag på mange ulike konstruksjoner.

– Vi benytter oss av denne metoden for å få en kontrollert felling av bygg, broer, tårn, master, offshore-installasjoner, høyspentmaster samt mye mer. Dette er en meget effektiv metodikk og benyttes for å oppnå økonomisk og/eller sikkerhetsmessige fordeler i sammenlikning med tradisjonelle rivemetoder, som ofte er mer tidkrevende, forteller Erik Wraal, direktør for AF Decom.

Etter planen skal halve brua sprenges i neste uke. Deretter vil det bli vurdert om resten av brua skal sprenges eller rives.

Vegvesenet kunne fredag formiddag ikke si noe om hvilken dag arbeidene vil settes i gang.

Les også: Paintballkuler, leca-pute og 14 tonns robot: Slik skal Skjeggestadbrua sprenges

Kompliserte arbeider

Det er ikke første gang AF Decom utfører komplisert rivearbeid.

–  Vi har gjennomført en rekke prosjekter med ulike utfordringer. Det er ikke alltid det største prosjektet i volum som er det mest krevende, men gjerne prosjektene som påvirkes av vær, vind eller nærliggende drift eller produksjon som ikke må berøres eller hindres, sier Wraal.

I 2008 gjennomførte selskapet rivingen av Borregårdspipa i Sarpsborg.

Av risiko for å ødelegge anlegg og infrastruktur på industriområdet kunne ikke pipa sprenges.

Vi monterte i stedet en provisorisk byggeheis på utsiden av pipa for deretter å transportere utstyr de 147 meterne opp til toppen. En fjernstyrt og modifisert robot rev så pipa fra toppen og ned, forteller Wraal.

Maskinen pigget bærestrukturen som den var fra utsiden, slik at betongklumpene falt inn og ned i pipa.

Metoden ble brukt til det var cirka 35 meter igjen av pipa. Så kom en 90-tonns gravemaskin påmontert spesialutstyr med rekkevidde på 33 meter og rev ned resten.

Les også: Nytt superstål er like bra som titan, men langt billigere

Haukeli kraftstasjon
Gamle produksjonslokaler I 45 graders helling ble 200 tonn stål og store betongkonstruksjoner fra den gamle kraftstasjonen på Hauleki fjernet fra fjellsiden ved hjelp av helikopter og fjernstyrte rivemaskiner. AF Decom

Gamle produksjonslokaler

Riveentreprenøren har vært innom en rekke større rivearbeider.

I desember 2012 startet de med rivingen av den gamle papirfabrikken på Follum.

– Bygningene som her ble sanert og revet hadde et totalt gulvareal på nærmere 100 000 m2, så har snakker vi om enorme volumer og tonnasjer, forteller Wraal.

Her ble byggene revet av enorme rivemaskiner med egenvekt på 130 tonn. Store deler av den tyngre bygningsmassen ble kjørt gjennom et knuseverk og brukt videre til utfyllingsformål på tomta. 

Maskiner og komponenter som ikke ble solgt, samt annet stål og metall, ble klippet opp og sortert i fraksjoner.

– Vi lyktes i å sortere 98 prosent av materialene, sier direktøren.

Les også: Slik får de plass til tre etasjer der det vanligvis bare er to

Norges bratteste riveoppdrag

Et annet helt spesielt riveoppdrag AF Decom har utført var rivingen av den gamle kraftstasjonen på Haukeli i 2013.

Her ble 200 tonn stål og store betongkonstruksjoner fjernet fra fjellsiden ved hjelp av helikopter og fjernstyrte rivemaskiner i 45 graders helling.

– Det ble brukt en fjernstyrt rivemaskin som knuste betongkonstruksjoner siden det var umulig å sitte på maskiner i den bratte fjellsiden, sier Wraal.

Den siste tiden har entreprenøren også revet det første bygget som skulle ned i regjeringskvartalet, S-blokka.

– Her valgte vi en tradisjonell metode fremfor eksplosiv demolering. S-blokka ble først manuelt sanert for alt av helse- og miljøfarlige stoffer før betongskjelettet ble revet av høye rivemaskiner støvskjermet med vannkanoner, forteller Wraal.

Årsaken til at selskapet valgte å ikke sprenge hele eller deler av S-blokka, er byggets beliggenhet.

– Svakheten med eksplosiv demolering er at det er vanskelig å kontrollere støvet som blir dannet, og som kan gå inn i ventilasjonssjakter og legge seg over alt, særlig i tettbygde strøk. Maskinell riving ga oss, i dette tilfellet, best kontroll på både støv og støy samt en veldig god kontroll på konsekvenser for det ytre miljø, sier han.

Les også: Slitedekket på Håpnesbrua i oppløsning - manglet membran

Riving av S-blokka
AF Decom har stått for rivingen av S-blokka i regjeringskvartalet. Mari Gisvold
Les flere nyheter om Skjeggestadbrua.