OPTIMISTISK: Sintefs klimadirektør Nils Røkke leder det nye kompetansesenteret i Trondheim. Han tror det multinasjonale samarbeidet der kan lede til mange innovative løsninger for fangst og lagring av CO2 i Norden. (Bilde: Knut Strøm)
OPTIMISTISK: Sintefs klimadirektør Nils Røkke leder det nye kompetansesenteret i Trondheim. Han tror det multinasjonale samarbeidet der kan lede til mange innovative løsninger for fangst og lagring av CO2 i Norden.

Skal knekke CO2-lagringskoden

  • Kraft

NORDICCS

Kompetansesenteret NORDICCS er et senter som består av representanter fra alle de nordiske landene. Hovedmålet til senteret er å finne nye måter for fangst og lagring av CO2 i Norden. Til nå har Nordic Innovation bevilget 35 millioner kroner til det fireårige prosjektet, som for øvrig er ledet av SINTEF.

Disse forsknings- og utviklingspartnere fra de fem nordiske landene er med på prosjektet:

Fra Norge: SINTEF Energi, SINTEF Petroleumsforskning, NTNU, Tel-Tek, Universitetet i Oslo, Gassco og Statoil.

Fra Finland: VTT Technological Research Centre of Finland

Fra Sverige: Chalmers Tekniska Högskola, IVL Svenska Miljöinstitutet, Sveriges geologiska undersökning.

Fra Danmark: De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland

Fra Island: Háskóli Íslands og Reykjavik Energy.

Til nå har CO2-fangst og lagring vært en problemfylt affære. Nettopp derfor mener klimadirektør Nils Røkke i SINTEF at man må jobbe målrettet for å løse problemene.

– Bare vent på den femte rapporten fra FNs klimapanel. Den er det mange som kommer til å få hakeslepp av. Det er motbør mot CO2-lagring nå, men vi mener det er viktig å satse i nedgangstider. Jeg er sikker på at det kommer tilbake, fastslår han.

IEA: – Vi når ikke togradersmålet

Multinasjonalt

Røkke er leder for det nye virtuelle kompetansesenteret (NORDICCS) som har hovedbase i Trondheim.

Her skal skarpe hjerner fra 11 forskningsinstitutter i Sverige, Danmark, Island, Norge og Finland samles for å dele sin kompetanse med hverandre.

Et slikt samarbeid har Røkke troen på.

– Det som er spesielt er at vi prøver å trekke på det som er unikt i Norden. Vi har for eksempel Finland med sin store industrisektor og Nordsjøbassenget hvor Norge har store interesser i forhold til lagring. Vi har også Island som jobber med et eget konsept for lagring av CO2 i basalt (en lavabergart, journ. anm.), sier han.

Atlas

En av forskernes første oppgaver er å lage et såkalt lagringsatlas. Dette betyr helt enkelt at de skal kartlegge hvilke områder som er aktuelle for lagring og hvor store mengder CO2 man kan lagre på disse stedene.

– Vi vet at det er et stort lagringspotensial på norsk og dansk kontinentalsokkel og i Østersjøen. Vi skal også se på infrastruktur i forhold til å frakte det ut til Nordsjøen og lagre det der. Når det gjelder lagring onshore er det mer tvilsomt hva som finnes i Norge og i Danmark, forteller Røkke.

Industrifangst

Det er ikke bare CO2-fangst fra fossil kraftproduksjon som står på forskernes agenda. De vil også undersøke mulighetene for å gjøre dette i flere andre sektorer.

– Vi vil se på mulighetene for å få til CCS (Carbon Capture and Storage) innenfor blant annet metallindustri, oljeraffinerier, sementproduksjon og treforedling. Vi er også interessert i CO2-fangst fra bioenergi, noe som vil innebære nettoreduksjon av CO2-innholdet i atmosfæren, sier Røkke.

Fem selskaper skal konkurrere om månelandingen

– CCS blir lønnsomt i 2030

Oljebransjen vil tjene penger på CO2-lagring

Tyskland forbyr CCS

Her skal de avsløre CO2-lekkasje