VANNRUTINER: Eirik Wulff og May Britt Dahle jobber med vann i Mattilsynet. (Bilde: Fredik Drevon)

Skal inspisere 400 vannverk

  • Bygg

Mattilsynet

  • Mattilsynet ble opprettet i 2004 og er en sammenslåing av fire statlige tilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene. Mattilsynet består av ett hovedkontor, åtte regionkontorer og 54 distriktskontor fordelt på om lag 70 kontorsteder.
  • Underlagt tre departementer; Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det administrative ansvaret for etaten ligger hos LMD.
  • Forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. Kilde: mattilsynet.no

Hydraulisk utblokking

Prosessen går ut på å trykke stenger inn i eksisterende ledning, for så å koble på et trekkhode som er større enn røret. Dette knuser de gamle rørene og skaper rom for nye. Man kan også trekke flere rør, evt. oppdimensjonere for å få bedre kapasitet på nye rør. Metoden kan også brukes på kollapset rørnett. Kilde: Båsum Boring AS.

Det er nedfeldt i norsk lov at drikkevannet skal være trygt når det leveres til mottaker, og at vannverkene skal ha god kontroll på sin virksomhet.

Les også: – Hev gebyrene på vann og kloakk

Lager ny rapport

Mattilsynet skal nå besøke 400 større vannverk. Sluttrapporten skal foreligge i april 2013. May Britt Dahle har jobbet som inspektør for Mattilsynet, og har besøkt mange vannverk. Nå er hun seniorrådgiver samme sted.

TU møtte Dahle på Teknas kursdager i Trondheim, nærmere bestemt på konferansen Norsk vannforsyning utfordres - Hvordan møter vi utfordringene?

Dahle sa i sitt foredrag at tilsyn med ledningsnett er krevende. Hvert år skal alle vannverkene rapportere vanndata til Mattilsynet.

Er det mye som tyder på at vannet forringes underveis i ledningsnettet?

– Enkelte steder kan det forringes, men det handler mest om episoder som vi ønsker å forhindre, spesielt i forbindelse med reparasjoner på ledningsnettet. Det dreier seg altså om forurensning som skjer når det er maskiner i grøfta, både mht planlagte reparasjoner og reparasjoner etter brudd.

– Handler dette om inadekvat teknologi eller dårlig utført arbeid?

– Det kan være en kombinasjon. Men det vi vil ha økt fokus på er arbeidsmåten. Når de går i grøfta, er de nøye med å passe på at det ikke kommer forurenset vann inn i nettet? Hvis det er et brudd må man ha hygienisk vann som fokus.

Les også: – Nordmenn respekterer ikke vann

Hele landet

– Er såkalt utblokking en revolusjonerende metode for utskifting av gamle rør?

– Utblokking kan muligens bli en mindre kostbar metode enn rørutskiftning med åpen grøft. Dermed styrkes håpet om at vi får en raskere fornying av nettet.

– Hva vil det koste å lage rapporten om vannverkinspeksjonene som dere skal levere i 2013?

– Vi setter ikke noe kostnad på rapporten fordi den er en del av Mattilsynets ordinære arbeid. Vi fører kontinuerlig tilsyn med vannverkene. I dette prosjektet skal vi imidlertid revidere vannverkenes rutiner i forhold til drift av ledningsnett, og når vi lager denne rapporten tar vi for oss hele landet.

– Hvor i Norge er det dårligst ledningsnett?

– Det vet jeg ikke, men vi får se hva vi finner ut.

– Legger vannverkene alle kortene på bordet når Mattilsynet kommer på besøk?

– Ja, vår erfaring er at vannverkene samarbeider. De ser at vi har det samme målet, som er trygt vann til forbrukerne. Stort sett følger de opp våre pålegg. Hvis de ikke følger opp har vi virkemidler som tvangsmulkt og vedtak. Vi møter mange engasjerte folk på vannverkene. Det negative er at det er vanskelig å få god kompetanse til VA-sektoren. Nyrekruttering er et stort problem i kommunene og på vannverkene, sier May Britt Dahle.

Les også: – Vannet snikprivatiseres