I 1999 forlot dr.ing. Knut Henriksen Elkem Fiskaa Verk og etablerte selskapet Metallkraft AS. Forretningsideen var utvikling av gjenvinningsteknologi for sagslam fra solcelleindustrien. Det består av en blanding av silisiumkarbid, glykol og silisium.
I 2003 var han kommet så langt at han kunne kjøre i gang et pilotanlegg i leide lokaler hos sin tidligere arbeidsgiver i Kristiansand.
Prøvegjenvinning
Anlegget har etter hvert vokst seg større, og har i dag 15 ansatte og en gjenvinningskapasitet på 1800 tonn sagslam per år. Det dreier seg om prøvegjenvinning for eksisterende og potensielle kunder.
- Hovedoppgaven har så langt vært å dokumentere Metallkrafts gjenvinningsteknologi gjennom daglig drift, samt å videreutvikle teknologi, prosesser, utstyr og prosedyrer, sier Henriksen.
Norge og Kina
Neste skritt er å overføre kompetansen til nye og større produksjonsenheter. Planen er å etablere ett større gjenvinningsanlegg i Norge i løpet av 2007 og ytterligere ett anlegg i Kina noe senere.
Utviklingsavdelingen skal fortsatt ligge i Kristiansand selv om Henriksen og hans folk er kastet ut av Elkems område på Fiskaa. Elkem Solar trenger plassen selv i forbindelse med sin milliardsatsing på produksjon av solsilisium. Metallkraft har derfor flyttet inn i NSBs gamle lokverksted i byen.
Fortsatt forskning
- Bedriften går nå inn i en ny fase, sier Henriksen. - Vi skal hente inn 150 millioner kroner i en emisjon. En betydelig andel av pengene skal gå til et forskningsprosjekt hvor målet er å gjenvinne også silisiumstøvet som er en del av sagslammet. Dette er et meget viktig prosjekt for oss, og vi har stor tro på at vi vil lykkes.
Silisiumskivene til solceller blir stadig tynnere. REC Scanwafer har testet ut volumproduksjon med 160 mikrometer skivetykkelse. Tråden som benyttes til sagingen blir riktignok også tynnere. Det er like før man kan ta i bruk tråder på 140 mikrometer. Likevel havner nesten halvparten av silisiumblokken i sagslammet.
God lønnsomhet
Med en kilopris på rensilisium i spotmarkedet opp mot 250 dollar, er det ikke vanskelig å se at det ligger lønnsomhet i slik gjenvinning dersom man lykkes. Prisen på silisiumkarbid ligger til sammenligning på ca. 4 dollar per kilo.
- Jeg vil nå konsentrere meg helt om dette prosjektet, og degraderer meg selv til teknologidirektør. Vi har allerede ny administrerende direktør på plass, Gunnar Kulia, også han med bakgrunn fra Elkem, sier Henriksen.
Storskala produksjon
Resten av pengene fra emisjonen skal brukes til å etablere to fabrikker for gjenvinning av silisiumkarbid og glykol i industriell skala.
- Den ene fabrikken blir trolig lagt til Meråker i Nord-Trøndelag. Plasseringen er ikke endelig avgjort. Før etablering er vi avhengige av tilsagn om subsidier fra staten. Uten det vil anlegget bli lagt nærmere Kristiansand. Men vi tror dette vil gå i orden. Det er stort behov for nye arbeidsplasser i Meråker, sier Henriksen.
100 millioner
Totalt vil en slik etablering bety en investering på ca 100 millioner kroner. Går det som Henriksen håper, vil fabrikken stå klar for produksjon innen utgangen av 2007.
Samtidig arbeides det med å etablere en tilsvarende fabrikk i Kina. Denne vil ventelig stå klar i 2008.
Silisiumgjenvinningen ligger noe lenger frem i tid. Først må forskningsprosjektet lykkes. Deretter blir det tatt beslutning om hvor dette anlegget skal ligge. Det vil også kreve ytterligere finansiering når den tid kommer .
Gunstig posisjon
Metallkraft er i en gunstig posisjon av flere grunner. For det første er det knapphet på solsilisium i verdensmarkedet, og etterspørselen etter solenergi vokser kraftig. Videre tilsier prognoser at bruk av silisiumskiver vil være bransjens hovedteknologi i overskuelig fremtid.
Silisium som råvare og saging ved hjelp av trådsag vil dominere fremover. I tillegg kommer økt miljøbevissthet som gir større fokus på gjenvinning.
Økt miljøbevissthet
Den globale etterspørselen etter solceller for produksjon av strøm har steget kraftig de seneste årene. Den årlige veksten har vært på 30-40 prosent i en årrekke, og perspektivene fremover er svært gode.
Økt miljøbevissthet og sterk økonomisk vekst, med påfølgende behov for elektrisk kraft, er to viktige faktorer bak veksten i solcellemarkedet.
