Elina Melteig og Vilde Olsson er to av de syv elevene som deltar i konkurransen. Melteig går siste året av en master i nanoteknologi, mens Olsson går siste året av masteren i biokjemi. (Bilde: Privat)

GENETISK FORSKNING

Skal få bakterier til å fungere som organer

For første gang deltar syv studenter fra Universitetet i Oslo i den internasjonale forskningskonkurransen International Genetically Engineered Machine (iGEM).

Konkurransen går ut på å sette sammen gener på måter som gir dem egenskaper de tidligere ikke har hatt.

Vil lage organer

– Prosjektet vårt går ut på at vi skal lage et system som satt på spissen kan brukes til å lage organer, forteller Elina Melteig, som er en av deltakerne i prosjektet.

Melteig går selv siste året på en master i nanoteknologi, og synes det er utrolig morsomt å få være med i en såpass stor internasjonal konkurranse med over 200 konkurrerende lag fra hele verden.

Hun forteller at hver gruppe får utdelt en verktøypakke med genetiske deler som tidligere lag har designet.

– Vi har ikke planer om å lage selve organet i denne omgangen. Målet er å lage et system som hjelper ulike bakterier å samarbeide og kommunisere for å oppnå konkrete oppgaver og dermed få bakterier som er strukturert som organer, forklarer hun.

Les også: Norsk tare kan gjøre at fett ikke tas opp i kroppen

Samlebåndmetoden

Bakterien studentene jobber med heter E.coli, og er en normal tarmbakterie. Studentene vil gi denne bakterien evnen til å binde seg til hverandre.

– Vi ønsker å programmere bakterien til å ikke kunne klare seg alene. Det er nødvendig for å kontrollere veksten, men også for å sørge for at vi ikke får bakterier på avveie som starter egne kolonier. Med en kontrollert vekst kan vi lage kolonier med flere typer bakterier som henger sammen i en bestemt rekkefølge. Vi kan da gi bakteriene ulike egenskaper slik at hver bakterietype kan betraktes som en type vev i et organ hos mennesker, forteller Melteig.

I studentenes prosjekt har de gitt den samme E. coli-varianten to ulike egenskaper.

– I prinsippet vil man kunne lage flere varianter alt ettersom hva man vil oppnå. Vi vil først og fremst få systemet med kontrollert bakterie-organisering til å fungere. Deretter kan man spekulere i hvilke egenskaper man kan gi bakteriene, sier Melteig.

På den måten kan bakterieorganet få flere funksjoner enn enkeltbakterier har i dag.

– Se for deg et samlebånd hvor én prosess skjer i én bakterie. Produktet sendes videre til neste bakterie i kolonien som har andre egenskaper og dermed kan ta prosessen videre. Det vil gjøre det mulig å få bakterier til å lage produkter som krever flere steg, forklarer hun.

Les også: Har snudd aldringen i cellevev

Motiverende og lærerikt

Alle lagene skal presentere resultatene fra arbeidet sitt i Boston i november. Det vil da deles ut priser for de ulike resultatene og være muligheter til å møte andre studenter fra hele verden.

Melteig sier det utenom selve arbeidsoppgaven er utrolig givende og lærerikt å være med i denne type konkurranse.

– Å konkurrere med andre studenter er utrolig inspirerende. Det oppstår mange gode idéer når vi er tvunget til å tenke nytt. Denne type konkurranser bidrar dessuten til å skape innovasjon, motiverende læringsmiljøer, sier hun.

Laget er satt sammen av studenter fra ulike fagfelt.

I tillegg til molekylærbiologi og nanoteknologi er det studenter fra biokjemi, farmasi og informatikk.

Les også:

Tror organproduksjon er rutine innen ti år

Tidenes tørreste materiale

3D-teknologi skal bidra til operasjoner som belaster kroppen mindre