- Mange bedrifter får en a-ha opplevelse når de begynner å lære om IPR-strategier, mener Haakon Thue Lie.
Sammen med Axel Moulin er han rådgiver i Leogriff, som hjelper bedrifter til å utarbeide IPR-strategier.
IPR står for intelectual property rights og er et samlebegrep som omfatter blant annet patent-, design- og varemerkebeskyttelse. På norsk oversettes dette ofte med immaterielle rettighter.
-Det er mange som ikke vet at det bare skal et enkelt søk til for å finne ut hva deres konkurrenter i Europa holder på med, forklarer Thue Lie.
Inn i styrerommet
Rådgiverparet mener det er viktig at IPR-strategiene gjennomsyrer hele bedriften. Alle ansatte må få opplæring og immaterielle rettigheter må settes på dagsorden i styrerommet. Tall fra KMPG viser at bare en fjerdedel av europeiske selskaper synes at IPR er viktig nok til å bli håndtert av et styremedlem.
- Det er viktig at toppledelsen i en bedrift bruker IPR bevisst for å beskytte sin teknologi og merkevare og for å komme seg inn på nye markedet, sier Thue Lie. Det kan være lurt å ansette en egen IPR-manager, mener rådgiverne.
Sjekk arbeidsreglementet
Å lære opp den enkelte ansatte er av vesentlig betydning, hevder Moulin. Rådgiverfirmaet er opptatt av at selskaper må se over alle ansettelseskontrakter og arbeidsreglementet.
- Det bør stå helt klart i arbeidsreglementet hvordan en ansatt som får en god ide i eller utenfor arbeidstiden skal forholde seg. Det bør også stå hva som er reglene for å skrive en fagbok, vitenskaplige artikler og fagartikler, sier Thue Lie. Han understreker betydningen av at arbeidsreglementet oppleves som positivt og klargjørende.
Rådgiverne mener også at det er viktig å ha gode bonusordninger og belønne dem som står bak innovasjon i bedriften.
- Loven er slik at ansatte må belønnes for oppfinnelser som er patentbare, men det er like viktig at andre bidrag til innovasjonsvirksomheten verdsettes, sier Thue Lie.
Sensitiv informasjon
Selskaper må også i større grad beskytte seg mot at sensitiv informasjon blir med ansatte ut av firmaet.
- Dokumentér kunnskapen, enten i form av interne, bedriftshemmelige notater, eller som patenter eller annen IPR-registrering, oppfordrer Thue Lie. Han mener det er viktig at bedriften gjør det klart hva som er know-how (hemmelig, ikke patenterbart og identifiserbar kunnskap). Videre mener han at det er viktig at det gjøres klart hva bedriften mener er bedriftens eiendom og hva den ansatte kan ta med seg. Rådgiverens råd er at bedriften beskriver hvilken know-how hver enkelt ansatt har.
- Dette er spesielt viktig når noen forlater bedriften. Det gjelder også om man har avtalt en klausul som gjør at ansatte må holdes med lønn samtidig som de har forbud mot å jobbe hos en konkurrent, sier Moulin.
Konkurrerer på teknologi
- Utdanningsinstitusjonene er ikke flinke nok til å formidle kunnskap om innovasjon, kommersialiseringsforløp og betydningen av IPR. Mange tror derfor ikke at de konkurrerer på teknologi, men bare på kundenærhet, logistikk, pris eller leveransedyktighet. Men fokuserer du kun på dette, vil konkurrenter som har patenter prøve å stoppe deg, mener Thue Lie.
Økt synliggjøring
Selv om en økt satsing på IPR-strategi kan føre til økt inntjening, synes det ikke alltid i bedriftens resultater hva som skyldes konkrete IPR-tiltak. Dette vil endre seg, tror Jens Måge. Han er tidligere leder for Patentstyres kursavdeling og driver i dag som rådgiver inne IPR.
Han mener at revisorene i fremtiden i større grad vil få et større ansvar i å vurdere de immaterielle verdiene i et selskap.
- Den internasjonale utviklingen av standarder innen regnskap, finansanalyse og revisjon går i retning av å endres slik at de immaterielle verdiene i større gard rapporteres og synliggjøres.
For å tekkes investorer og banker, er det en god ide å satse på patenter og registrering av industrielle rettigheter:
- Mange investorer har lært av dot.com- boblen og går ikke inn i selskaper uten at deres rettigheter og helst patenter er avklart, hevder Måge.
Han mener imidlertid at patent ikke alltid er det riktige og at det finnes gode alternativer som hemmelighold, publisering og design.
- Hva angår patentering er det forksjellig fra bransje til bransje. Innen legemiddelbransjen er patenter svært viktig og anvendes mye, mens i næringsmiddelindustrien brukes patenter lite. Coca Cola er et eksempel på en bedrift som bruker hemmelighold, men også design og varemerke som strategiske beskyttelsesformer, forklarer han.
