I Hokksund i Øver Eiker kommune er et to-etasjes kompleks med 16 undgomsboliger under oppføring med elementer i massivtre.
Det vil fremstå som én bygning, mens det i realiteten er åtte separate enheter på åtte separate betongsåler. Kun kledningen, en svalgang og taktekket knytter delene sammen til ett bygg.
Slipper listverk
På Moelven MassivTre er vegg- og takelementene samt etasjeskillerne bearbeidet med CNC-styrte maskiner.
– Jeg er mest fascinert av at det går an å bygge så presist at det ikke er nødvendig å skjule bærekonstruksjonene. Vi trenger jo ikke engang lister til å dekke skjøtene, sier Eivind Nygaard fra Code Arkitektur AS. Inntrykket bekreftes av byggmester Øystein Henriksen, som uttrykte en viss skepsis i begynnelsen: – Men da vi begynte å montere, ble det mer interessant, alt stemmer.
Lyddemping
Bygget i Hokksund er et prosjekt hvor Treteknisk Institutt har vært med siden prosjekteringen startet.
Tradisjonelt har lyd vært et problem knyttet til massivtre.
I Hokksund er veggelementene montert på 5 mm tynne finerklosser. Dermed blir det en luftslisse under og over hvert element som effektivt skal stanse lyden.
– Vi er sikre på at det vil være tilstrekkelig. Hvis ikke, må vi legge inn ekstra vekt på etasjeskillerne, under gulvdekket, sier Jarle Aarstad ved Treteknisk Institutt.
Svensk elastik
For å være helt på den sikre siden skal det gjennomføres lydmålinger i to av leilighetene som blir tidlig klargjort for disse prøvene. I Sverige benyttes elastiske lister.
Hvis bruken av finerplater ikke viser seg å være tilstrekkelig, vil man også i Norge måtte vurdere mer elastiske opplegg som effektivt reduserer flanketransmisjonen.
Sweco Grøner, ved Jan Arne Austnes har bistått i arbeidet med lyddemping.
Fukt
Både tak og vegger blir bygget uten fuktsperre. Beslutningen er tatt etter at simuleringer og laboratorieforsøk viser at det blir høyere fuktinnhold i massivtre med fuktsperre enn uten.
På bygget i Hokksund skal forskningsresultatene verifiseres. Treteknisk plasserer fuktmålere i noen av leilighetene, under og over takisolasjonen. Så blir det lagt plast på noen deler av taket, med fuktmålere der også.
Teori vs. praksis
– Vi vil se hvor diffusjonsåpent massivtre er. Det er klart i teorien, men bekreftelse fra praktiske forsøk mangler, sier Aarstad. Det knytter seg også noe usikkerhet til hvordan limsjiktene virker, de er det ikke tatt hensyn til i simuleringene. Moelven MassivTre bruker et lim med tremel som tørrstoff, ingen forventer overraskelser på grunn av limsjiktene.
Knut Arne Johansen, daglig leder av Moelven MassivTre, forteller at Moelven startet import fra Østerrike for fem år siden, og at egen produksjon startet for et drøyt år siden. – Vi merker økende interesse, og får flere forespørsler fra arkitekter hver uke. Johansen ser for seg en fremtid med fleretasjers hus i massivtre. Det er veldig god brannmotstand og elementene har gode statiske egenskaper. Sigurd Eide fra BA 8Rådgivende Ingeniører AS har deltatt i prosjektet med statiske beregninger.
Henriksen ser massivtre som et godt alternativ til etasjeskillere i betong: – Når de kommer med himlingene fiks ferdig og vi bare må legge gulvdekkene, er de konkurransedyktige mot tradisjonelle etasjeskillere, sier han.
(fakta)
MASSIVTRE
Hvorfor: Passer godt i en mer industrialisert byggeprosess. Egner seg bra til boliger og kontorbygg med tre til fire etasjer.
Hvorfra: Utviklet i Canada på 1970-tallet for tverrspente brodekker. Tatt i bruk i boliger fra tidlig på 1990-tallet.
Hvordan: Massivtre kan produseres som krysslimte elementer, tredyblede elementer eller tverrspente elementer.
