Joint Strike Fighter, JSF, F-35, Lockheed Martin (Bilde: Lockheed Martin)
NORGES NYE KAMPFLY: Erlend Larsen fant ingen bok om F-35 å oversette, så han forfattet en bok selv. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Sjokkerte amerikanerne med F-35-bok

Sammenligner ytelser

I boka «F-35 Lightning II – Fremtidens jagerfly» finnes også en egen detaljert og meget interessant tabelloversikt over ytelser

Her blir F-35 satt opp mot kampflyene F-16A MLU Fighting Falcon (som det norske luftforsvaret bruker i dag), JAS-39E Gripen NG (som tapte anbudsrunden), Eurofighter Typhoon (som trakk seg ut av den norske anbudskampen), F-22A Raptor, SU-30MK Flanker, SU-35BM Super Flanker, Dassault Rafale C, F/A-18E Super Hornet og F-15C Eagle.

Dette bidraget kommer fra Bjørnar Bolsøy, en aktiv blogger og ifølge Larsen en av dem med mest kunnskaper om F-35 i Norge

Da forfatter Erlend Larsen tok med seg boka «F-35 Lightning II – Fremtidens jagerfly» og viste fram til Lockheed Martin-ledelsen på Rygge i august, ble han møtt med noen sekunders stillhet og oppsperrede øyne.

– De ble utvilsomt meget overrasket. Det er klart at for dem er det underlig at det gis ut en bok om F-35 på minoritetsspråket norsk, forteller forfatteren Erlend Larsen.





Ville oversette – måtte forfatte

Larsen er sivil pilot og tilbringer arbeidsdagene bak stikka på Widerøes Q400-fly. I tillegg er han forfatter og forlegger.

Dette er den sjuende boka som han gir ut på eget forlag, E-forlaget.

Da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statsminister Jens Stoltenberg i fjor innkalte til pressekonferanse for å fortelle at F-35 var valgt til Norges neste kampfly, satt Larsen på et hotellrom og tenkte:

– Nå bør jeg få tak i en amerikansk F-35-bok og gi ut på norsk. Men så oppdaget jeg at det eneste som var utgitt, var en fire år gammel bok om JSF-programmet. Den var rettet kun mot dem som er teknisk interessert og hadde dessuten utdaterte opplysninger. Med andre ord var jeg nødt til å skrive selv.





Støyproblematikk

Boka er basert utelukkende på åpen informasjon og omhandler mer enn bare Norges kommende kampfly.

Larsen trekker linjer tilbake til andre fly som på ulike måter har påvirket tilblivelsen av F-35.

Eksempler er historien bak stealth-teknologien, der F-117A Nighthawk naturligvis er sentralt, men også et fly som Saab 35 Draken.

Og historikken til teknologien for kort avgang og vertikal landing (STOVL), som finnes i B-versjonen av F-35.

I tillegg tar Larsen for seg støyproblematikk.

– F-35 har verdens kraftigste kampflyjetmotor, med en skyvekraft på 43 000 pund med etterbrennere på, og den vil utvilsomt bråke. Men ikke nødvendigvis mer enn F-16. Dessuten er det mange som spekulerer i at Lockheed Martin har støy- og varmereduserende tiltak under utvikling som de ikke ønsker å gå ut med. Stealth handler tross alt om å skjule seg, og i dette bildet er støy et vesentlig element, blant annet for å forhindre visuell oppdagelse fra bakken. Det fikk vi et eksempel på da et F-117 ble skutt ned under Kosovokrigen, sier Larsen.





– Utnyttet lite kunnskap

Larsen er ikke veldig imponert over debatten i norske medier i etterkant av at Gripen ble vraket til fordel for F-35. Spesielt argumentet om at F-35 kommer til kort i luftkamp.

Han påpeker at et slikt argument forutsetter at den framtidige luftkampen fortsatt vil innebære at det handler om å komme inn på halen til fienden.

– Slik er det ikke. F-35 har elektroniske sensorer og kommunikasjon med sine missiler som til og med overgår F-22 Raptor. Skulle flyet få en fiende bak seg, trenger ikke piloten dra i stikka en gang. Det holder å gi beskjed til computeren at flyet skal skytes ned. I den norske diskusjonen har for mange utnyttet manglende kompetanse i debattmiljøet til å overforenkle og dessuten underkommunisere verdien av stealth. Som etter mitt skjønn er like viktig for framtidens kampfly som overgangen fra propell til jet var.

– Hva med argumentet om at F-35 har bombeflyegenskaper som Norge ikke har behov for?

– F-35 er en jagerbomber på akkurat samme måte som F-16 er det.