Uenige med Sjøberg: Rolf Vegar Olsen og Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning forsvarer norsk deltakelse i Pisa-målingene. (Bilde: Maria Amelie)

PISA-UNDERSØKELSEN

– Sjøberg har aldri sett på oppgavene

Pisa-koordinator mener Svein Sjøberg mangler begrunnelse for sin kritikk.

 

 

Pisa er Program for International Student Assessment, en komparativ studie og testing av elevenes kunnskap i naturfag, matematikk og lesing i over 50 land.

Kjærnslis utspill kommer i etterkant av et portrettintervju hvor professor Svein Sjøberg kalte oppgaver i den internasjonale Pisa-undersøkelsen både håpløse, hemmeliggjorte og ute av kontekst.

– Det er flott at folk har meninger og kommer med kritikk. Men vi mener det er viktig å tilbakevise feilaktige påstander om Pisa, sier Marit Kjærnsli, programkoordinator for Pisa i Norge.

– Det er ikke første gang Sjøberg kommer med kritikk av Pisa-undersøkelsen, men vi ser ikke gode nok begrunnelser for hans kritikk, sier Kjærnsli.

13 milliarder elever

I den siste Pisa-undersøkelsen i 2009 deltok 65 land, hvorav 33 land tilhører OECD. Over 400 000 elever ble trukket ut og svarte på Pisa-oppgaver.

Disse elevene skulle representere til sammen 32 millioner elever på ungdomskoletrinnet med alder 15 år.

– Det er vanskelig å lage oppgaver som passer til kontekst i alle land, men vi prøver så godt vi kan å få det til. Oppgavene tar utgangspunkt i en tekst hentet fra aviser, brosjyrer og internett. Ulike land får mulighet til å lage oppgaver på forhånd, deretter møtes alle de deltagende landene for en generalprøve, sier Kjærnsli.

Les også:

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

En av tre klarer ikke enkel matte

Tester på generalprøve

På generalprøven tester man ut oppgaver på elever. Elever må forstå, tolke, tenke kritisk, analysere og trekke konklusjoner.

Slik avsløres det hvilke oppgaver som ikke bør brukes i testen fordi de er for vanskelige, for enkle eller oversettelsen for uklar.

– Oversettelser blir kvalitetssikret gjennom flere instanser. Det er ofte der problemet til misforståelser ligger, sier Rolf Vegar Olsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Til Pisa 2009 ble nesten fire ganger så mange oppgaver testet på generalprøven.

Relevante temaer

Temaer i oppgavene omfatter områder som er relevante for 15-årige elever. For eksempel kan det være oppgaver om melk, global oppvarming, sur nedbør og å regne ut areal.

Noen av oppgavene er frigitt, mens mesteparten må være hemmelige.

– Sjøberg kan gjerne mene at oppgavene er håpløse, det er hans mening. Men å si at de er ut av kontekst, stemmer ikke med virkeligheten. For å kunne måle utviklingen over tid må mange oppgaver være de samme. Derfor kan vi ikke avsløre mange av Pisa-oppgavene, men Sjøberg og andre er velkomne til oss for å se oppgavene, sier Olsen.

Ifølge Olsen og Kjærnsli har Sjøberg aldri – selv etter mange oppfordringer – kommet og sett på alle oppgavene.

Les også:

Toppelevene får egen mattebok

Denne appen skal lære deg matte  

Ulydige studenter

Sjøberg antyder at norske 15-åringer ikke tar oppgavene like alvorlig som 15-åringer i andre land.

Han sier at «elevene får ingen tilbakemelding på oppgavene, og resultatene får ingen konsekvenser. Jeg er ikke sikker på at norske 15-åringer yter sitt beste her». Kjærnsli reagerer sterkt på uttalelsene, som hun avkrefter med tall fra Pisa-undersøkelser.

– Vi har vært ute på skolene og observert gjennomføringen av prøven utallige ganger. Vårt inntrykk er at elevene oppfatter den som en vanlig skoleoppgave, og at de aller fleste gjør så godt de kan. Skolene rapporterer svært sjelden om negative hendelser.

Gjør ikke det for seg selv

– På slutten av spørreskjemaet fikk elever seks utsagn, som kunne hjelpe til med å vurdere elevers testmotivasjon. Motivasjonen er stort sett den samme uansett land, sier Kjærnsli.

Hun viser til vitenskapelige funn når det gjelder norske elevers motivasjon for å svare på Pisa-prøven.

  • 86 prosent svarte at de gjorde en god innsats på Pisa-prøven.
  • 80 prosent svarte at de gjorde sitt beste på Pisa-prøven.
  • 54 prosent svarte at det var viktig for dem å gjøre det bra på Pisa-prøven.

Ikke sett hemmelige oppgaver

Svein Sjøberg bekrefter Kjærnslis påstand om at han aldri har sett på det fullstendige settet av Pisa-oppgaver.

– Jeg har aldri sett på de oppgavene som er hemmelige. Men jeg har sett, studert og skrevet mye om oppgaver som er offentlig tilgjengelige. De sier at jeg bare kan komme på kontoret og se på de hemmelige Pisa-oppgavene. Men disse oppgavene vil jeg ikke kunne få skrive eller snakke om, så hva er da poenget? Det er ikke slik offentlig eller vitenskapelig debatt fungerer, sier han.

Sjøberg tilføyer at mange av de offentliggjorte Pisa-oppgavene er kritisert også internasjonalt.

Les også:

– Jeg tror vi er et folk av matteangst  

Dette er Norges nye supersentre for forskning

Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene

Vil du bli Lego-ingeniør?

Ingeniørstudentene må bruke utstyr fra 60-tallet