Kuleramme. Tavle. Matematikk. Matte. Regning. Regneferdigheter. Matematisk kompetanse. Mattekunnskaper. Realfag. Utdanning. Studier. Ingeniører. Sivilingeniører. Økonomer. Universitet. Høyskole. (Bilde: colourbox.com)
OPP: Alt er ikke bare sorgen når det gjelder realfag. (Bilde: colourbox.com)
BEDRE: Teknas generalsekretær har grunn til å smile. (Bilde: Tekna)

Sivilingeniører ble bedre i matte

  • Karriere

PROSENTANDEL RIKTIGE SVAR

  • Sivilingeniørstudenter: 64
  • Universitetsstudenter (matte): 59,6
  • Siviløkonomstudenter: 58,2
  • IT-studenter: 46,7
  • Ingeniørstudenter: 45,2
  • Øk.adm.-studenter: 34,6
  • Lærerstudenter: 31,1

Andelen oppgaver som studentene svarte riktig på i 2007. Kilde: NMR-undersøkelsen høst 2007.

Det viser Norsk matematikkråds siste undersøkelse av matematikkunnskapene til norske studenter.

Godt forberedt

I 2005 svarte siv.ing.-studentene riktig på 62,5 prosent av oppgavene. I 2007 var andelen steget til 64 prosent.

Kontrasten til andre studentgrupper er stor.

For ingeniørstudenter gikk andelen korrekte svar ned med ett prosentpoeng. Også fra 2003 til 2005 sank andelen korrekte svar. Tallene viser en fallende tendens også for lærer-, økonomi- og IT-studenter.

– Dette viser nok at opptakskravene for siv.ing.-studier er harde, og at studentene holder høyt nivå. Disse studiene krever dessuten full fordypning i matematikk i videregående skole, sier Håvard Johnsbråten, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, en av forskerne som har gjennomført selve undersøkelsen.

NTNU krever for eksempel minst karakteren 4 i 3MX for vordende sivilingeniørstudenter.

Verre for tallstudentene

– Alle andre grupper skårer litt dårligere enn sivilingeniørstudentene. Én gruppe gjør det markant dårligere, og nemlig siviløkonomstudenter. De spurte siviløkonomstudentene i denne undersøkelsn tilhører Norges Handelshøyskole, sier forskeren.

For NHH-studentene, som ikke skal være fremmed for tall, sank antall riktige svar fra 63,6 prosent til 58,2 prosent i perioden.

De spurte studentene er alle førsteårsstudenter. Han påpeker at unge nordmenns matematikkunnskaper blitt svakere siden 80-årene.

– For alle grupper er nivået lavere enn det bør være. Nedgangen kan være fokuset i skolen. I dag har vi mindre fokus på pugging og vi legger mindre vekt på å lære elevene regneteknikker enn før. Studentene er rent regneteknisk svakere enn tidligere. Det burde ikke være slik, siden oppgavene måler sentral matematisk kunnskap, for eksempel prosentregning, sier Johnsbråten.

Hever standarden

Kåre Rygg Johnsen, generalsekretær i Tekna, blir overrasket når han får referert tallene.

– Først og fremst er det veldig hyggelig for oss. Det er godt å se at det går riktig vei. Årsaken er nok flere søkere til sivilingeniørstudier, særlig ved NTNU, de siste årene. Når opptakskravene stiger, øker standarden på studentene som kommer inn på studiene, sier han.

Han har også en annen teori om bedringen:

– De siste årene har det vært mye fokus på at realfag og matematikk er viktig. Det kan tenkes at dette smitter over på studentene, slik at de tar det mer på alvor, sier generalsekretæren.

Større forskjell

Ingeniørstudentene har lenge gjort det dårligere i mattekunnskaper enn siv.ing.-kollegene. Undersøkelsen viser at forskjellen i dag er ganske stor.

Mens sivilingeniørstudentene svarte riktig på 64 prosent av matteoppgavene, ga ingeniørstudentene korrekt svar på 45,2 prosent av oppgavene. Forskjellen er 18,8 prosentpoeng.

Gapet har økt siden 2003. Da var forskjellen 16,8 prosentpoeng.

Lempet på kravene

– Konkurransen om å komme inn på NTNUs sivilingeniørstudier er ganske hard. Til sammenligning er det tidvis ledige plasser på ingeniørstudiene ved ulike høyskoler. Det er nok en viktig årsak. I tillegg vet vi at man ved enkelte høyskoler har lempet på matematikkravene ved opptak for å få flere søkere til studiene, sier Nito-president Marit Stykket.

Hun legger til:

– Vi er bekymret over at det har gått nedover med ingeniørstudentene siden 2003. Dette er noe vi vil følge nøye med på framover, sier Stykket.