EFFEKTIVE: Verken industriell kjemi-student Anna Synnøve Ødegaard Røstad ( til høyre) eller medstudent Kjersti Vrålstad synes NTNU-studiene er for intense. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Siv.ing.-studentene studerer raskest

  • Karriere

Andel som fullfører på normert tid

5 år:

  • Rettsvitenskap: 15 %
  • Farmasi: 22 %
  • Odontologi: 21 %
  • Siviløkonom: 42 %
  • Sivilingeniør: 50 %
  • Master of Science: 55 %
  • Master of Philosophy: 76 %


6 år:

  • Medisin (Cand.med.): 20 %
  • Teologi (Cand.theol.): 20 %
  • Psykologi (Cand.psychol.): 5 %
  • Veterinær (Cand. med. vet.): 39 %

Kilde: SSB. Tall for skoleåret 2007/2008. Utvalgte studier.

Halvparten av alle som fullførte en master i teknologi-grad (sivilingeniør) i studieåret 2007/2008 gjorde det på normert tid, altså 5 år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er nesten dobbelt så mange som snittet for alle femårige studieretninger i landet, hvor 26 prosent fullførte på fem år.

Raske økonomer

Av 1.118 fullførte sivilingeniørstudier var 50 prosent fullført innen fem år etter førstegangsregistrering, mens 25 prosent brukte seks år.

Det er helt i toppen, bare slått av Master of Science-studier (55/23 prosent) og mastere i primærnæringsfag (51/20 prosent).

Også siviløkonomene (master i økonomi og ledelse) kommer seg raskt gjennom utdanningen, med henholdsvis 42 og 26 prosent på fem og seks år.

Vanskelig på jus og medisin

Men det er også en del som tar seg svært god tid med studiene.

Blant jusstudentene (master i rettsvitenskap) fullfører bare 15 prosent på fem år. 29 prosent bruker seks år, mens 23 prosent trenger sju år for å komme seg gjennom.

Tannlegene (master i odontologi) bruker også lang tid. 21 prosent bruker fem år, 21 prosent seks år og 14 prosent sju år.

De harde medisinstudiene er også vanskelig å komme gjennom på de normerte seks årene. Det klarte kun 18 prosent.

Her var det imidlertid også 2 prosent som bare brukte fem år.

– Flinke studenter - Sivilingeniørstudiene er ikke enklere enn andre studier, sier dekan Ingvald Strømmen ved NTNU. Kallestad, Gorm

– Flinke studenter

Dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU tror forklaringen er enkel.

– Det er flinke studenter som blir tatt opp. Det er vanskelig å komme inn på siving-studier på NTNU. I tillegg har vi gode faglærere som følger opp studentene på en god måte, sier han til Teknisk Ukeblad.

Strømmen tror også det faktum at man har lang erfaring med kvalitetssikring i studieprogrammene kan være utslagsgivende.

– De har eksistert en del år, og vi har samlet erfaringer og funnet en form som fungerer. Dessuten har vi tett kontakt med næringslivet og har hele tiden en utsjekk når det gjelder relevans og kvalitet som jeg tror er viktig.

– Studier som medisin og jus hadde bare henholdsvis 20 og 15 prosent på normert tid. Er sivilingeniørstudiene lettere enn andre studier?

– Nei, overhodet ikke. Det finnes stryk på enkelteksamener også her, men vi har hele veien tatt tak i slikt og gjennomført tiltak for å få gjort noe med problemene. Blant annet på marin teknikk, hvor en del av professorstaben rett og slett gikk inn og hjalp til i undervisningen i mekanikkfaget, sier Strømmen.

Tallene viser også at menn fullfører raskere enn kvinner.

Mens 33 prosent av menn bruker fem år på femårige studier, er tallet for kvinnene 21 prosent.

– Medisinstudentene finner hverandre

Seksjonssjef Ingrid Kjelsvik ved studieseksjonen på det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo er overrasket over tallene, og sier hun ikke tror det er noe som skal tilsi at medisinstudentene kommer verre ut enn andre.

– Noen går forskerlinja, og har dermed ett år ekstra som normert tid. Det er dessuten ganske vanlig at studentene på medisin finner hverandre og får barn, og i tillegg har vi en fast andel med toppidrettsutøvere, og de får permisjon for å drive med idretten sin.

– Er medisinstudiene hardere enn andre studier?

– Det er klart at det både er intens og komprimert undervisning. Studentene har mye de skal gjennom og det hender jo noen blir forsinket fordi de stryker. Jeg tror rett og slett vi har en annerledes normaltilstand enn andre, sier Kjelsvik.