Sirkus hightech

  • samferdsel2

Formel 1 sirkuset kalles gjerne den berømte klassen av billøp.

Denne sportsgrenen har størst publikumsinteresse i verden.

Så mye av rampelyset trekker Formel 1 til seg, at mange ikke er klar over at det finnes en rekke andre formelklasser også.

Ingeniører i ryggen

At det dreier seg om sirkus og underholdning, er riktig, men her er det ikke mye sagmugg. Dette er alvorstunge saker der mekanikk og IT utnyttes til det ytterste for å få klemt de siste fartsressursene ut av bilene.

Det hjelper å ha den beste føreren, men uten de beste ingeniørene i ryggen, armert med den beste teknologien, er det bare å gi opp. Dette er høyteknologisk krigføring i fredelige former der det gjelder å holde seg så nær katastrofegrensen som mulig.

Det er stas å sponse de som vinner i Formel 1. De beste av de ti teamene som konkurrerer mangler ikke tilbud fra rike onkler. Derimot liker ingen å se logoen sin på taperbilen. Det resulterer i at de selv må kjøpe utstyret og tjenestene som vinnerne får gratis.

Hewlett Packard (HP) er involvert i tre av de ti teamene som konkurrerer i Formel 1. Hos topplaget Williams-BMW stiller IT-selskapet både det beste som kan oppdrives av datautstyr og en haug sprenglærde ingeniører til rådighet.

- Det er spesielt innen konstruksjon, produksjon og telemetri vi jobber tett sammen, sier en entusiastisk markedsdirektør i HP Norge, Roar Haugland. Han har fulgt Formel 1 i over 30 år og snakker varmt om hvor spennende og vidunderlig dette er.

Strengt regelverk

Kampen om seieren gjør at mange kloke ingeniørhoder konstant ligger i bløt for å klekke ut nye ideer som kan spare noen sekunder her og der. Dessverre er stabile rammevilkår et ukjent begrep innen denne bilsporten, og det har ingeniørene noe av skylden for.

De oppfinnsomme konstruktørene finner stadig på nye tekniske løsninger som kan gi bilene en ny konkurransefordel. Med så små marginer det her er snakk om, skal det lite til for å sikre en bedre plassering. Hadde ikke regelverket holdt innovatørene i stramme tøyler, hadde bilene vært mer usikre og langt mer kostbare.

- Det strenge regelverket er introdusert for at dette ikke bare skal bli en kamp som avgjøres av penger og ingeniører. Det er viktig for sporten at seieren også avgjøres av sjåføren, sier Haugland.

Løsningen er et regelverk som er så strengt at enkelte nyvinninger kan bli forbudt mellom to løp. Men hvis det ikke skjer, og modifikasjonen er effektiv, må vi trå til med alt som moderne dataassistert produksjonsteknologi kan makte. I slike tilfeller kan det hende at store deler av bilene blir rekonstruert mellom to løp.

På telemetrisiden står HP for kommunikasjonen med bilen der 200 sensorer sender 150.000 målinger hver runde som analyseres med en gang. Det er mulig å bruke disse og andre datakilder til å optimere masse parametere i bilene kontinuerlig, men det tillater ikke regelverket. Slike resultater kan bare meddeles sjåførene over radio så de kan bruke dem manuelt.

Teknologidriver

Jakten på seieren i Formel 1 har skapt et unikt miljø for teknologisk innovasjon.

- På mange måter kan dette sammenliknes med Nasa og månekappløpet. Det skapte en formidabel teknologirevolusjon i kjølvannet. Det samme gjelder for Formel 1 her på jordens overflate, sier Haugland.

Han peker på at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. I dette tilfellet er klokkeren deg og meg som nå kan nyte godt av biler med f.eks. ABS-bremser, Traction Control og ESP-stabilisering. Mange slike funksjoner ble opprinnelig konstruert for at førerne kunne tyne noen ekstra sekunder ut av kontakten mellom asfalt og gummi. Nå har de blitt standardutstyr i vanlige biler og reddet utallige liv på veiene rundt om i verden.

Lynraske stopp

Et Formel 1-løp varer gjerne i halvannen til to timer. Med et forbruk på 8 til 10 liter pr. mil og en raskt galopperende kilometerstand holder ikke innholdet i bensintanken lenge. Det gjør ikke dekkene heller, så et aldri så lite besøk i garasjeområdet må til.

Her står 19 fingerferdige menn (sorry damer, dette er et mannsyrke enda) klar til å kaste seg over oppgaven.12 mann skifter dekkene og tre fyller bensin. Noen overvåker at alt går bra og en starter bilen igjen. Disse doningene har ikke egen selvstarter. Skulle motoren stoppe under løpet, er det over for denne gangen. Etter en pause på godt under ni sekunder er det bånn pinne igjen.

Rå motor

En av reglene er at motoren må puste selv. Turbo er ikke tillatt, men selv om motoren ikke tvangsfores, så puster den godt. Ingeniørene som konstruerer maskineriet, tyner godt over 900 Hk ut av en treliters V-10-motor. Turtall er hemmeligheten, og rundt 19.000 rpm oppnås ved å ha stempler med diameter i pannekakeklassen og slaglengde som en liten moped.

Det er forresten ikke bare motoren som overbeviser i disse bilene. Det er ikke noe å si på bremsene heller. En Formel 1-bil kan akselerere fra null til 200 og bremse til null igjen på under seks sekunder! På Monzabanen i Italia fyker bilene forbi publikum i over 360 km/h helt til det gjenstår noen titalls meter før hårnålssvingen. Da er det på tide å bremse. Slipper du gassen i en slik bil, synker hastigheten også, eller hva sier du til en retardasjon på 3G bare på motorbrems?

- Er det rart du blir bitt av dette, spør Haugland.