VINDFULLT: Prosjektleder Ove Grande fra SINTEF Energi håper systemet og konseptet på Bornholm kan brukes i andre europeiske land i framtiden. (Bilde: SINTEF/Gry Karin Stimo)

SINTEF sjekker ut smart strømsparing

  • Kraft

Storstilt strømsparing

Forsøket på Bornholm koordineres av SINTEF Energi i Trondheim og er en del av prosjektet EcoGrid EU. Totalt deltar 16 partnere fra ti land.

Målet er å få 2000 strømkunder til å spare energi når det plutselig slutter å blåse eller det blåser for mye slik at vindkraftproduksjonen stopper. Til gjengjeld kan kundene følge med hvor mye strøm de bruker, helt ned i fem minutters intervaller. SINTEF håper de kan redusere kraftforbruket med 10 prosent på denne måten.

Prosjektet avsluttes i februar 2015.

Forsøket er en del av prosjektet EcoGrid EU, et EU-prosjekt til 160 millioner kroner som koordineres av SINTEF Energi i Trondheim. Totalt deltar 16 partnere fra ti land.

Mer fornybart

Målet er å heve taket for hvor mye et kraftsystem kan ha av uforutsigbare kilder som vind og sol.

– I utgangspunktet gjør vi dette for å skaffe tilstrekkelige reserver på et sted der halvparten av forbruket skapes av vindkraft. Hvis man ikke sparer, må man enten hente inn reservekraft fra kabler via Norge eller starte opp andre kraftverk andre steder. Det er mye mer krevende, forteller seniorforsker Ove Grande ved SINTEF Energi.





Må rasjonere

Vindkraft dekker altså hele 50 prosent av kraftbehovet på den forblåste øya, som ligger om lag 170 kilometer sørøst for København.

De 2000 kundene som er med på prosjektet må avstå fra varmepumper, vaskemaskiner og andre elektriske apparater i korte perioder når det plutselig slutter å blåse eller det blåser for mye slik at vindkraftproduksjonen stopper.

Ved å gjøre dette håper SINTEF at kraftforbruket blir redusert med 10 prosent.

Smart kraftsystem

Gulroten for kundene er at de får redusert strømregninga ved hjelp av et intelligent kraftsystem kalt SmartGrids.

Et automatisk system vil koble ut forhåndsavtalte deler av kundenes forbruk når kraftprisen er høy. Det samme systemet gir kundene mulighet til å øke forbruket når prisen er lav.

– Man bruker mindre strøm, men på de rette tidspunktene. Derimot regner vi ikke med at det blir en vesentlig reduksjon i komfort, forteller Grande.

Les også: – IT vil invadere kraftbransjen

Kan følge forbruket

På lik linje med det myndighetene i Norge har planlagt for norske husstander fra 2016, får prosjektdeltakerne på Bornholm nye strømmålere inn i husene sine.

Mens dagens målere kun viser det samlede strømforbruket, vil målerne på Bornholm se når kundene bruker strømmen sin, helt ned i fem minutters intervaller.

Dette er avgjørende for at avregningen skal bli riktig for abonnenter som blir med på ordningen.

I prosjektet skal det utvikles et datasystem som automatisk beregner kraftprisen for kundene ut fra situasjonen i produksjons- og overføringssystemet.

Denne prisen skal til enhver tid avspeile hva det ville ha kostet å skaffe reservekraft i de samme tidsrommene.

Les også: Regjeringen snur i AMS-saken

AMS: Små nettselskaper kan få svarteper

Kan brukes flere steder

Systemet vil kontinuerlig formidle disse prisene til en liten smart boks som de 2000 kundene får inn i huset sammen med målerne.

Når det er nødvendig, slår boksen de elektriske apparatene av og/eller på, ut fra kundens forhåndsvurdering av hva som er akseptabel elpris for ulikt forbruk.

Parallelt skal SINTEF kartlegge hvor mye strøm det er mulig å få frigjort på denne måten, alt etter hvor høy prisen må være per kilowattime for at kundene skal avstå fra noe av strømforbruket sitt.

– Det vi håper på er at systemet og konseptet skal kunne brukes i andre europeiske land som har samme problemstilling som Danmark, sier seniorforsker Grande.

Prosjektet avsluttes i februar 2015.

Les også: – Enøk er løsningen