Singapore - senter for bioteknologi

I disse tider med krigsfrykt, nedgangstider, høy kronekurs og høy rente registrerer vi som studerer på National University of Singapore (NUS) forskjeller mellom Norge og Singapore.

I faget "Microeconomics of competetiveness", som har sitt utspring fra Harvard og Michael Porters diamantmodell, lærer vi blant annet om rollen til myndigheter, konkurrerende firmaer, universiteter og andre institusjoner i forhold til et lands konkurranseevne. Faget fokuserer såkalte clusters og konkurransemessige fordeler i et slikt nettverk av konkurrerende bedrifter og relaterte industrier. Hovedbudskapet er at det sterkeste virkemiddelet for at en industri skal lykkes, er at det konkurreres globalt og at myndighetenes rolle er å være tilrettelegger. I Norge ropes det etter en manglende industripolitikk, som igjen kobles direkte mot utflagging av industriarbeidsplasser grunnet dårlig konkurranseevne. "The Global Competitiveness Report 2002-2003" viser at Norge faller fra en 19 til en 21 plass på listen.

Et grolbalt nav

Singapore sliter med utflagging av egen industri til Kina og med økende arbeidsledighet. En av hjørnesteinene, produksjon av harddisker (Seagate), spås utflyttet innen fem år.

For å motvirke dette har regjeringen i Singapore bestemt seg for å gjøre landet til et globalt nav for bioteknologi med kapasiteter i hele verdikjeden, fra FoU, produksjon av medisiner og medisinsk utstyr til biotekniske produkter til jordbrukssektoren. Innen 2010 er målet å tiltrekke seg minimum 15 selskaper som skal etablere forskning og produksjon i Singapore. Singapore skal bli et regionalt senter for kliniske tester og medisinutvikling. Bioengineering og biomedisin (som inkluderer farmasi, medisinsk utstyr, bioteknologi og helse) vil bli krumtapper i denne utviklingen. For å oppnå dette har det blitt satt i gang fire incentiver fra regjeringen i Singapore:

- Forsterke industriens rammebetingelser gjennom blant annet etableringen av Center for Drug Evaluation (CDE) i 1998 som skal utvikle kompetanse for å godkjenne nye medisiner.

- Tiltrekke og utvikle den menneskelige kapitalen ved å satse sterkt på doktorgradsutdanning videreutdanning av eksisterende doktorander gjennom et tett industrielt samarbeid.

- Fremme industrielt samarbeid gjennom å tilrettelegge for nettverk (cluster) ved bruk av regulerende retningslinjer.

- I år 2000 bevilget regjeringen ytterligere 700 mill. dollar til et biomedisinsk investeringsfond. Fondet skal være såkorn til nye etableringer innen biomedisin og dele risikoen med tradisjonell venturekapital.

I tillegg brukes det skattereduserende tiltak og tilskudd til etablering av produksjon. Gjennom disse virkemidlene og statlige reguleringene vil regjeringen i Singapore bidra til at ny industri kan vokse opp og bli konkurransedyktig. Innen 2005 er målet en omsetning på 7 milliarder dollar og en verdiskaping i Singapore på 4 milliarde rdolalr med totalt 8500 ansatte. Visjonen er at Singapore skal bli et BIOPOLIS i Asia. Med dette kan Singapore med rette kalles Singapore Inc. Kunne vi gjort noe liknende i Norge?