STORM: Et supplyskip stamper i sjøen. Marintek utvikler i samarbeid med Rolls-Royce Marine et simuleringslaboratorium for å optimalisere skipsdesign, ror, propeller og systemer om bord. (Bilde: Marintek)
Dariusz E. Fathi, forskningssjef, sjøegenskaper og programvareutvikling ved Marintek i Trondheim. Jobber på prosjektet UTC Performance in a Seaway i et samarbeid med NTNU og Rolls Royce. (Bilde: Tore Stensvold)
Dariusz E. Fathi, forskningssjef, sjøegenskaper og programvareutvikling ved Marintek i Trondheim. Jobber på prosjektet UTC Performance in a Seaway i et samarbeid med NTNU og Rolls Royce. (Bilde: Tore Stensvold)
OPTIMAL: Konstruksjonsskip med UT design fra Rolls-Royce. Ved hjelp av simuleringer i laboratoriet blir skipet konsturet og utstyrt mest mulig optimalt ut fra rederietes opplysninger om bruken av skipet. (Bilde: Rolls Royce)
FERDIG: Offshore konstruksjonsskip med UT-design UT 761 fra Rolls-Royce. (Bilde: Rolls Royce)
BØLGESKVULP: Supplyskipet er tegnet av Rolls-Royce-selskapet Ship Technology Offshore. Fra simulatoren får designerene viktige tilbakemeldinger. (Bilde: Marintek)
TASTETRYKK: Forskerne kan ved å legge inn nye parametre for blant annet vær og vind straks se hvordan det påvirker skipet i sjøen. Modellen kan beskues fra alle mulige vinkler mens bølgene skvulper og river og sliter i 3D-modellen. (Bilde: Marintek)
STILLE: Supplyskipet holder posisjonen ved hjelp av propeller og ror. I simulatoren kan Rolls-Royce og Marintek finne de beste løsninger for utstyr og drift. (Bilde: Marintek)

Simulerer seg til bedre skip

  • Industri

Videoanimasjon

Videoen er satt sammen av flere klipp som skal vise bølgekreftene på fartøyet, propellene i arbeid, sett nedenfra samt kreftene på hver enkelt propulsjonsenhet og total kraft og moment på fartøyet.

Klikk på pilen i hovedbildet for å se.

TRONDHEIM: Det ser ut som Dariusz Fathi sitter og leker seg med et spill på PC-en.

På skjermen stamper et skip seg gjennom grov sjø. Skipet, et offshore supplyskip, skyter ut av en bølge og baugen henger fritt i lufta.

Det gjør også baugpropellen, eller thrusteren, som plutselig roterer i en voldsom fart, før den dukker ned i neste bølge og forsvinner under vann.

– Dette er ikke et spill, men et virtuelt laboratorium der forskjellige fagdisipliner kan møtes, sier Dariusz Fathi.

– Dette er en annerledes måte å formidle vår kunnskap innenfor marin hydrodynamikk på enn de mer tradisjonelle med modellforsøk og beregningsoppdrag, sier han.

Se video her!

Storm og stille

Marintek-forskeren beveger PC-musa igjen, og vi kan se skipsskroget fra undersiden. Piler viser hvilke krefter som virker på skrog og i hvilken retning bølger, strøm og vind prøver å dreie skipet.

Fathi taster inn nye verdier, og skipet kastes rundt i en typisk Nordsjø-storm.

Skrog, skip og framdriftssystem utsettes for nye, ekstreme forhold. Virtuelle sensorer forteller datamaskinen hvilke belastninger som virker på skrog og skipssystemer.

Universitetssamarbeid

Fathi leder et prosjekt som i tre år har jobbet med å videreutvikle skipssimulatoren. Oppdragsgiver er Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik.

Hvert år pumper Rolls-Royce-konsernet fem-seks millioner kroner inn i et samarbeidsprosjekt med NTNU og Sintef/Marintek.

Rolls-Royce har utviklet samarbeidskonseptet de kaller University Technology Centre (UTC).

Det britiske konsernet sponser på den måten forskning ved 25 universiteter rundt om i verden. NTNU i samarbeid med Sintef/Marintek er det eneste i Norge.

Naturlig valg

Da samarbeidet ble offentliggjort i 2005, uttalte Mike Howse, direktør for engineering og teknologi i konsernet, at det neppe fantes noe bedre miljø i verden til å forske på skipsdesign og framdriftssystemer for røffe sjøforhold enn i Trondheim.

UTC-samarbeidet er langsiktig og fornyes for tre til fem år av gangen.

– Simulatorene er allerede i bruk. Vi kan teste manøverorgan inklusiv ulike thruster-systemer og ror. Det er en gjensidig påvirkning mellom utstyret vi leverer og skroget. Dette griper inn i maskineriet, og det påvirker også skipsdesignet i tillegg til valg av størrelse og type propellsystem, sier gruppeleder i hydrodynamikk, Leif Vartdal ved teknologi- og utviklingsavdelingen til Rolls-Royce Marine.

Rolls-Royce kan ikke oppgi tall for eventuell direkte fortjeneste av forskningen.

– Men skipene vi designer og utstyret vi leverer, blir bedre. Det gir en merverdi for kundene og dermed for Rolls-Royce-konsernet, påpeker Vartdal.





Ikke ferdigutviklet

Skipssimulatoren blir forbedret hele tiden. Dariusz Fathi og kollegene ved Marintek kan ikke hvile på laurbærene.

– Simulatoren er under konstant videreutvikling og forbedring. Det å forstå alle krefter og fysiske forhold som spiller inn og påvirker hverandre er så komplekst. Det trengs stor datakraft for å simulere samt beregne og analysere i etterkant, sier Dariusz.

Vartdal fyller på:

– Ikke nok med at det er utrolig krevende å forstå alle fysiske systemer for skip i stille farvann. Når vi i tillegg skal utsette skip og systemer for ekstremvær, begynner det å bli komplekst, sier han.