Sikrere flåter stoppes

Livredd lytter han til stormen som hyler og bølgene som tordner mot skipsvraket. Redningsflåten er satt ut.

Skumsprøyten driver fra bølgetoppene. Hemmet av redningsvesten forsøker han å nå frem til flåten som danser rundt i stormkastene. Skremt merker han at det er utrolig slitsomt å kave i det kalde vannet.

Når han omsider slår kloa i flåten, er det ikke mange krefter igjen. Stiv av kulde forsøker han å trekke seg ombord. Fortvilet finner han ut at kampen for å overleve så vidt har begynt. Han makter ikke å entre den godkjente flåten!

En bølge hjelper uventet til, og han kommer halvveis opp. I neste stormkast holder han seg desperat fast for ikke å gli tilbake i sjøen.

Med sine siste krefter drar han seg etter hvert ombord. Gjennomfrossen og utslitt vender likevel håpet tilbake.

I et anfall av galgenhumor lurer han på om godkjenningsmyndighetene er darwinister: Bare de beste skal overleve.....

Ikke noe for svake

Sitter du trygt i en redningsflåte, har du store muligheter for å overleve havarier, enten de skyldes ulykker eller naturkrefter. Men det er en formidabel utfordring å komme seg opp fra sjøen og ombord i dagens godkjente flåter. Det er ikke noe for mennesker i dårlig form og uten grunntrening.

Godkjenningsmyndighetene har lagt til grunn at én person først kommer seg ombord. Han vil deretter hjelpe de andre. Men hvilken hjelp har iskalde, skipbrudne personer av teoretiske betraktninger?

Etter enkelte forlis kaver mennesker rundt i overlevelsesdrakter. De holder varmen en god stund selv vinterstid. Men når passasjerskip eller ferjer får problemer, blir vanlige mennesker, unge og gamle, utstyrt med redningsvester. Stormen kan være sterk og temperaturen i vannet lav.

Bare et veltrenet menneske redder seg opp i en flåte etter å ha kjempet mot kulde og bølger en tid. Selv om flåten kan være utmerket når du er om bord, er første betingelse at du klarer å komme deg opp fra sjøen. Etter Estonia-forliset drev tomme flåter omkring. Fortvilte passasjerer kavet i sjøen.

Alternativet

Den norskutviklede Saturn-flåten gjør det mye lettere å reddes seg for mennesker som har havnet i sjøen Alle viktige norske instanser har sett og vurdert flåtekonseptet og skryter det opp i skyene.

Men før den nye redningsflåten kan forlate prototypstadiet og settes i masseproduksjon, trengs nye krav til enklere ombordstigning og typegodkjenning fra myndighetene. De kommer ikke.

Jostein Gjermundnes står bak redningsflåten og har patentrettighetene.

På utsiden har den en oppblåsbar ring som er festet med armer til flåten. Mellom ringen og flåten er det festet et nett. Dette danner en ringformet plattform rundt flåtens ytterkant. Derfor navnet Saturn.

Den første flåten med Saturn ble bygget av Flåteservice i Molde som driver service på redningsflåter.

Lovord

Flåten ble testet ved Sikkerhetssenteret på Aukra i 1999. I sine vurderinger etter testen skrev Sjøfartsdirektoratet at flåten åpnet seg riktig da de testet oppblåsing.

Flåten ble enkelt snudd av to mann. I en test ble den slept med 3,5 knops fart. Entringssystemet ga da noe etter, men gikk tilbake til riktig posisjon etter at slepetesten var avsluttet.

Det kom ikke frem noen negative virkninger på stabiliteten. Med full last var flåten lett å manøvrere. Entringssystemet hadde en positiv virkning på manøvreringen.

Direktoratet skrev at det var lettere å ta seg opp i denne flåten enn de tradisjonelle. Det er enklere å ta opp bevisstløse personer og lettere å holde seg fast for dem som er svake eller utslitte. De skipbrudne kan også rulle seg opp i nettet.

Sjøforsvarets forsyningskommando skrev etter testen på Aukra at flåten vil forbedre personsikkerheten til sjøs. Men SFK ønsket større stivhet på utliggeren.Norges Rederiforbund var begeistret.

Den kom også med et nytt moment som taler for Saturn: Ringen kan redusere sjøsyken. Forbundet var positive til design, teknisk utførelse, farge og funksjon.

Redningsselskapet 5. distrikt skriver i en uttalelse at mange sivile instanser har vært interessert i Saturn og ønsket at flåten blir produsert og allment tilgjengelig.

"En felles mobilisering bak produktet vil på en riktig måte møte interessene til hovedinteressentene med ansvar for sikkerhet for sjøfolk - både sivilt og militært".

Marintek anbefaler videre utvikling og utprøving sammen med en storbruker av redningsflåter.

Men selv om det har drysset med lovord og positive tilbakemeldinger, skjer ingen ting.

Så lenge det ikke er et krav fra myndighetene om enklere ombordstigning, er det vanskelig å få noen til å produsere nye redningsflåter, og redere til å kjøpe dem.Saturn vil kanskje bli 20% dyrere enn dagens flåter og er dermed ikke konkurransedyktig i i forhold til dagens flåter.

Lan prosess

Prosjektleder Ivar Grøneng i Sjøfartsdirektoratet var tilstede da Saturn ble demonstrert. Han gir honnør til både ideen og utholdenheten til Jostein Gjermundnes.

- Flåten egner seg meget godt til fiskefartøy, frakteskuter og andre mindre båter. Der vil den forbedre sikkerheten. Et stort problem med dagens utstyr er å få fatt i flåten og komme seg om bord. Men dagens krav til redningsflåter er basert på internasjonale minimumskriterier. Det er ikke rom for store avvik og spesielle, nasjonale krav. Det norske markedet er tross alt lite totalt sett, mener Grøneng.

Han sier at de betenkelighetene Sjøfartsdirektoratet hadde da de så tegningene til Saturn, ble gjort til skamme.

Testen viste at de ulempene man kunne tro flåten hadde, de eksisterte ikke i virkeligheten. Den var like enkel å få på rett kjøl og manøvrere som dagens flåter. Direktoratet så ikke noen negative sider under testen. Prototypen hadde overbevisende, positive egenskaper.

I følge Grøneng er myndighetenes dilemma at utstyrsprodusenter og verftene holder seg på minimumskravene. De oppfyller bare minstekravene på alt utstyr for å få fartøyet sertifisert. Det blir for dyrt å benytte andre typer utstyr. Minstekrav blir maksimumskrav. Men minimumsutstyr er naturlig nok ikke den optimale løsningen i alle situasjoner.

Det er ifølge Grøneng ikke noen konkrete forslag inne til vurdering om å endre minstekravene på redningsflåtene. Dessuten er slike prosesser lange. Fra det tas initiativ til et vedtak er fattet kan det gå inntil ti år.

Det er forbedringsmuligheter over alt til alle tider. De områdene hvor det hyles høyest på forbedringer, får oftest mest oppmerksomhet. Innen redningsutstyr prioriteres nå oppfølging etter Estonia-ulykken.