Sikrere dykking

  • offshore

-Teknisk Ukeblad skriver at Oljeselskapene har ingen ting lært. Det er helt feil. Dykkertabellene er mer konservative enn før. Det planlegges ikke dykk til større dyp, det motsatte skal skje! Og dekompresjonsprosedyrene er mye bedre nå enn på 1980-tallet, sier biofysiker og sivilingeniør Kåre Segadal i Norsk Undervannsintervensjon (NUI).

Dessuten påpeker Segadal at TU har gitt totalt feilaktig informasjon om disse gamle amerikanske dykkertabellene som gikk til ca 300 meter. De er ikke trygge nok! De er helt OK ned til ca. 70 meter. Dypere blir de mer utrygge.

- I 1980 og 1981 testet vi grensene for tabellene. Da registrerte vi bobler på arteriesiden, ikke bare i venene. Det kan være meget farlig, sier han.

Kontrast

Dette står i sterk kontrast til de arbeidsforhold pionerdykkerne hevder de hadde. TU spør derfor forbundssekretær Leif Johansen i Nopef som gir litt rett til begge sider: - Det avhenger av hvilke årstall man snakker om. Tabellene fra US Navy var ikke gode nok. Men i den tidlige fasen i Nordsjøen - slutten av 1960 begynnelsen av 1970 - ble de benyttet sammen med litt eksperimentering. Deretter laget store dykkerselskaper egne tabeller. Der var det litt av hvert, eksempelvis tilføring av medisiner for å få kortest mulig dekompresjonstid! Det er helt forbudt i dag. Tidspress førte nok også til uheldig praksis i pionertiden.

Johansen hevder at Norge i dag har de strengeste prosedyrene og tabellene i verden. Men forholdene er fremdeles ikke lagt til rette for sikker dykking.

Kåre Segadal syns det er litt sterkt sagt, men vil ikke imøtegå Einar Thorsen på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Bergen når han hevder at man må være tilbakeholdne med metningsdykk på store dyp. - De medisinske effektene er ikke godt nok kartlagt når dybdene er mer enn 200 meter, sier Thorsen. Han hevder også at teori ikke er nok etterprøvd eksperimentelt.

Begrenset erfaring

Segadal peker på at Statoil har en beredskap til 360 meter på på grunn av dybden på Oseberg-rørledningen. Han innrømmer dog at det er begrenset erfaring med dykk dypere enn 230 meter. Oljeselskapet vil redusere beredskapen til 250 meter, og målet er å kutte ut dypere dykk. Segadal mener likevel at prosedyrene gjør at sikkerhetsnivået er godt nok for dykk ned til 360 meter. Dersom noe uforutsett skulle skje på slike dyp, vil dykkere bli benyttet for å redde verdier. Men dette er ingen ønskesituasjon, det er en nødutrykning.

- Dette nødlaget er godt drillet til å arbeide på moderate dyp. Og det er meget viktig at dykkerne kan selve håndverket, det er ikke nok å kunne dykke. Få av dykkerne i nødlaget har dykket dypere enn 180 meter. Blant annet derfor skal NUI foreta et testdykk til 250 m i trykktank i oktober.

Segadal er for øvrig kritisk til dykkerberedskapen. Det er ikke enkelt å utføre reparasjoner på 360 meter uten rutine. Beredskapen bør trimmes av og til.

- Det skjer mye når dybden dobles, ikke minst øker pustemotstanden voldsomt. Det er et stort dilemma at dykkerne bør trene på dykk ned mot 360 meter - samtidig som dette ikke bør skje for ofte. Men ned til 260 meter bør de trene, påpeker Segadal. Han savner dessuten backing fra myndighetene, og håper politikerne vil stille opp på dykkerseminaret i Bergen 19. november slik at de kan møte bransjen.

Dykkerne, Statoil og NUI deler en bekymring: Dykkerstaben begynner å bli gammel. Det gjelder både forskningseksperter og dykkere. Segadal mener det var utrolig dumt at oljeselskapene sa dykking skulle nedlegges fra år 2000. Nå har de da også tatt selvkritikk.