Sikrer lys med gass

  • energi

Stavanger: På Jæren bor rundt en kvart million innbyggere. All energiforsyning til denne regionen kommer sørfra.

- Dette er sårbart. Sist år hadde vi to store avbrudd som skapte store problemer. En gang spredde en bonde møkka slik at den kom i høyspentledningene og den andre gangen falt trær over linjene. Vi kan ikke risikere avbrudd i energiforsyningen på grunn av slike trivialiteter, sier styreleder i Lyse Energi, Lars Anders Myhre.

Lyse Energi har for egen regning satt i gang et større prosjekt med gass, Rogass, - et gassrør fra Kårstø til Risavika ved Tananger. Herfra fordeles gassen til forbrukere over hele Nord-Jæren. 250 kilometer med gassrør skal legges i distribusjonsnettet. Midt i Boknfjorden er det lagt inn et t-stykke slik at Rennesøy, Finnøy og de andre mindre øyene også blir forsynt med gass.

- Løsningen er valgt fordi det er den sikreste energiforsyningen. Gass gir direkte energi til forbrukeren og den gir råstoff til industri. For bøndene på Jæren og på øyene er det særdeles interessant. Det kan bruke gassen både til å generere strøm, varme og CO 2 som tilskudd i drivhusene.

Staten stopper

Hele gassnettet kommer på 670 millioner kroner. Kapasiteten over nettet er på 6 TWh, men i først omgang vil forbruket ligge på ca 600 GWh. - Vi regner med vekst i etterspørselen når folk etterhvert får øynene opp for bruk av gass som energibærer og råstoff. I første omgang vil vi konsentrere oss om storforbrukerne av energi.

Lyse Energi ser på dette som en langsiktig investering. - Det er ikke dyrere å legge et gassnett enn det er å legge en elektrisitetsforsyning. Vi planlegger blant annet å bygge en ny kraftledning til Jæren fra Lysefjordbotten. Den er foreløpig beregnet til mer enn 700 millioner kroner, men en slik investering er det ingen som setter spørsmålstegn ved, påstår Myhre. Han forstår ikke at energiselskapene rundt i Norge lar være å vurdere alternative energinett. - Gassnett er den sikreste måten å levere energi på. Det gir en svært høy energiutnyttelse og koster ikke mer enn el-forsyningen. Dessuten kan det åpne for helt nye næringer.

- Slik jeg ser det er Statkraft og staten kanskje den største klampen om foten for en raskere utbygging av alternative energiformer. Nylig har de brukt 30 milliarder kroner på å kjøpe opp energiverkene fra kommuner og fylker uten at det er blitt generert en eneste ny kilowattime. Dette kan umulig ha bedret vår kraftsituasjon. Ikke rart at strømprisene stiger. Vi må komme oss ut av strømfella, sier en oppglødd Myhre.