Sikkert som biobanken

Han sier: «The Human genome sequence is not the answer to medical research – it's the foundation».

Et av de viktigste elementene som må være til stede for virkelig å kunne utnytte det fundamentet Eric Lander sikter til, er kvalitetsikrede biologiske prøver og kliniske data for representative befolknings- og pasientgrupper. Spissformulert kan det sies at først når man kan samholde medisinske data og observasjoner med genetisk variasjon, kan man virkelig utnytte det potensialet som ligger i det kartlagte humane genom. Ved hjelp avansert bioinformatikk, kan man på denne måten finne hvilke gener som har betydning for hvilke sykdommer.

Voldsom bio-interesse

De siste to–tre årene har vi sett en voldsom interesse for å bygge opp kvalitetssikrede, kommersielle biobanker, som skal brukes i forbindelse med medisinsk forskning og legemiddelutvikling. Det mest kjente eksemplet er kanskje det islandske selskapet deCode, som bygger en database basert på den homogene islandske befolkning med det formål å finne sykdomsrelaterte gener som igjen kan være grunnlag for å utvikle nye legemidler. Lignende initiativ finnes rundt omkring i verden, blant annet i Estland, Sverige og England.

Også i USA tas en rekke kommersielle initiativ for å bygge opp ulike typer biobanker. Det som kjennetegner disse kommersielle initiativene, er at de begynner sin biobank-oppbygging fra scratch. Til tross for at det finnes mer enn 280 millioner kliniske vevsprøver lagret på ulike velrenommerte medisinske og forskningsinstitusjoner i USA, har det vist seg at det meste av dette materialet ikke tilfredsstiller de kvalitetskrav som kreves for industriell genomforskning. Problemet kan variere fra mangelfull standardisering av prøvetaking, prøvebehandling og prøvelagring til manglende pasientsamtykke. De USA-baserte kommersielle initiativ som for eksempel Ardais Inc., Genomic Collaborative Inc. og Gene Logic Inc., nå legger ekstra stor vekt på personvernet.

Norsk potensial

I Norge har vi biobanker og helseregistre som utvilsomt har et forskningsmessig og kommersielt potensial, dersom de organiseres og utnyttes fornuftig. Vi har blant annet store pasient- og populasjonsbaserte helseundersøkelser som i prinsippet kan kobles mot våre helseregistre. Vi kan anta at Norge har god standard på deler av sine lagrede vevsprøver, og at dette dermed kan gi oss et ekstra fortrinn i forhold til andre initiativ. Videre vil utnyttelse av biobanker måtte inkludere kompetanse innen bioinformatikk og statistikk. Dette er spennende vekstområder som vil bidra til større tverrfaglighet innen norske forskningsmiljøer

Det offentlige, norske biobankutvalget foreslår at det etableres et sentralt register for biobanker i Norge, og som forhåpentligvis vil lede til retningslinjer og lovgivning for kommersiell aktivitet på dette området. Dette kommer imidlertid til å ta tid. Imens stormer våre naboland og USA fram på dette feltet, noe som sannsynligvis medfører at det kommersielle potensialet for norske initiativ vil reduseres. Her trenger vi fortgang slik at statlige og private interesser sammen raskt kan finne en modell som både tjener offentlige og kommersielle interesser, og som utnytter de unike ressursene som gjennom årtier er bygget opp i samarbeid mellom våre helseinstitusjoner og den norske befolkning.

Hvor lang tid skal de gå før Norge får en landsdekkende ny DnB – Den norske Biobank, og hvem setter seg i førersetet for denne prosessen?