MEDISINSKE DATA: Med det nye nødnettet blir det mulig å overføre data fra medisinske instrumenter. (Bilde: Nødnettprosjektet)

Siemens leverer nødnettet

  • datatele

Framdriftsplan

Slik var framdriftsplanen da TU skrev om prosjhektet i februar i år:


Det blir en trinnvis utbygging som starter i 54 kommuner på Østlandet i 2006. Rekkefølgen som deretter er planlagt fører til at et sammenhengende nødnett gradvis utvides til å bli landsdekkende. Det legges opp til en prosess med sikte på ferdigstillelse av et landsdekkende nett i løpet av 2009.



Første trinn

2005: Markedshenvendelser og kontraktsforhandlinger med leverandør.

2006: Sentrale deler av Østlandet - Oslo og omegn (30% av bebodde områder / 25% av brukerne / 4% av utbyggingsarealet)

2007: Evaluering - Stortingsbehandling



Andre trinn

2008 : Helseregion Øst

(36% av bebodde områder / 34% av brukerne / 19% av utbyggingsarealet)



2008: Helseregion Sør

(55% av bebodde områder / 49% av brukerne / 32% av utbyggingsarealet)



2008/2009: Helseregion Vest

(76% av bebodde områder / 69% av brukerne / 45% av utbyggingsarealet)



2009 : Helseregion Midt

(90% av bebodde områder / 85% av brukerne / 62% av utbyggingsarealet)



2009: Helseregion Nord

(100% av bebodde områder / 100% av brukerne / 100% av utbyggingsarealet)

De to siste i kampen

Vinneren:

Siemens Communications

Underleverandører:



  • Motorola
  • Frequentis
  • BaneTele og Telenor

Taperen:

EADS Secure Networks

Underleverandører:



  • Telenor
  • T Connect
  • Eltel Networks

Slik virker det

  • Det nye digitale nødnettet vil i prinsippet være sammensatt av tre hoveddeler.
  • I kjernenettet ligger det vi kan kalle intelligensen i nettverket. Det består typisk av en eller flere sentrale nettverkselementer i form av store datamaskiner eller svitsjer som sørger for riktig ruting av nødtrafikken.
  • Transmisjonsnettet transporterer data fra kjernenettet ut til radionettverket og til andre punkter som er tilkoblet nødnettet. Transmisjonsnettet består typisk av datalinjer med høy overfø ringskapasitet.
  • Et radionettverk med svært høy dekningsgrad sørger for kontakt med radioterminaler innendørs og utendørs. Radionettverket består typisk av basestasjoner montert i master eller på bygninger.
  • Nødnettet overvåkes og vedlikeholdes fra et sentralt eller distribuert drifts- og vedlikeholdssystem.
  • Nødetatene vil ha tilgang til det nye nettet fra sine kommunikasjonssentraler eller fra håndholdte og kjøretø ymonterte radioer.
  • Nødnettet skal ha et grensesnitt mot andre nettverk slik at det blir mulig å ringe mellom nødnettet og andre nettverk, som for eksempel fasttelefon, mobiltelefon og jernbanens nye sikkerhetsnett (GSM-R).


Dette ble offentliggjort av kulturminister Trond Giske i dag.

Giske er setteminister i saken ettersom justisminister Knut Storberget er inhabil. Han er gift med en kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. PR-byrået har Siemens Norge på kundelisten.

Sluttforhandlinger

Siemens Communications bekrefter i en pressemlding at de nå skal gå i sluttforhandlinger med Justis- og politidepartementet ”med sikte på å inngå kontrakt om utbygging og drift av det nye nødnettet i Norge.”

- Gledens dag

-Dette er en svært gledelig dag for Siemens. Vi er stolte over at Justisdepartementet har vist oss tillit, og samtidig ydmyke overfor den oppgaven vi har foran oss. Vi skal bygge et kommunikasjonsnett som vil styrke sikkerheten til hele Norges befolkning, og dette er en oppgave vi ser frem til å ta fatt på, sier Per Otto Dyb, konsernsjef i Siemens AS, ifølge meldingen.

Utsatt

Tildelingen av nødnettkontrakten har vært utsatt en rekke ganger. Kampen har stått mellom EADS Secure Networks og Siemens Norge. Samme med en rekke underleverandører har de jobbet som besatt for å kapre prestisje- og gigantkontrakten på 3,6 milliarder kroner.

Trygghet med nytt nett

Det nye nødnettet for blålys-etatene skal gjøre dem bedre rustet til å takle store ulykker, organisert kriminalitet og mulige terroranslag.

Fordelene med TETRA Nødnett:

Avlyttingssikkert





Politiets operasjoner kan ikke avlyttes, og kriminalitet kan i større grad forebygges og bekjempes.





Dermed kan skadested eller åsted for forbrytelser sikres før pressen eller andre uvedkommende kommer til. Dette vil bidra til mer effektiv planlegging og gjennomføring av aksjoner.





Datatilsynets krav om sikring av personopplysninger ivaretas også for brann- og helsevesen, og den enkelte borgers personvern styrkes.





Felles sambandsgrupper





Dette gir økte mulighetene for koordinert innsats på ulykkessteder slik at liv og verdier sikres i større grad.





Felles sambandsgrupper er spesielt viktig ved større aksjoner som krever deltakelse fra brannvesen i flere kommuner.





Bedret dekning innendørs





Dette vil lette operasjoner i større bygninger hvor det i dag ikke er radiodekning. Tryggheten for personell øker.





Bedret talekvalitet





Misforståelser og tidstap unngås.





Mulighet for dataoverføring





Raskere tilgang på relevante opplysninger gir mer målrettet og effektiv innsats under operasjoner i felten. Etter hvert vil denne informasjonstilgangen kunne forbedre etatenes operative praksis.





Toveis kontakt





Raskere tilbakemelding fra deltidsmannskaper gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige mannskaper. Rask utrykning ved branntilløp er helt avgjørende for å hindre at overtenning skjer, og forhindre at liv og verdier går tapt.





Kommuniserer med instrumenter





Akuttmottak på sykehus kan overvåke pasienten under transport til sykehuset og bidra til livreddende innsats før ankomst.





Oversikt over biler og personell





Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig, og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner.





Dagens mobilnett





Det finnes mange som stiller seg kritisk til milliardinvesteringen i et nytt digitalt nødnett. Bruk av eksisterende mobilnett benyttes allerede i dag for å kompensere for svakheter i nød- og beredskapsetatenes egne sambandssystemer.





Det kan umiddelbart virke naturlig å basere nødetatenes fremtidige sambandsløsninger på bruk av de kommersielle mobilnettene. Mobiltelefonsystemene er tilgjengelige og de krever ingen nye investeringer av betydning. De viktigste grunnene til at mobiltelefon ikke kan brukes som operativt radiosamband i nødetatene er:





– Tilstrekkelig gruppekommunikasjon og sambandslederfunksjon finnes ikke.





– Direkte kommunikasjon mellom radioer uavhengig av faste sendere er ikke mulig.





– Lange oppkoblingstider gjør systemene lite egnet.





– Ved større ulykker blir mobilnettet fort overbelastet, og nød- og beredskapsetatene har ikke prioritet fremfor publikum eller pressen.





– Mobilsystemet kan ikke fungere lokalt ved feil i linjer og sentraler.





Nødnettprosjektet har derfor på faglig grunnlag konkludert med at mobiltelefonsystemene ikke tilfredsstiller de krav som brukerne selv stiller.