Siemens trenger mer tid til å vurdere konsekvensene av SBS-boten. (Bilde: Siemens AG)

Siemens fikk utsettelse fra Økokrim

  • IT

Ledelsen i Siemens AS grunner stadig over om de bør vedta Økokrims bot på 9 millioner etter skandalen i Siemens Business Services (SBS).

Frykten for en potensiell utestengelse fra det offentlige anbudsmarkedet har siden desember gitt jurister og andre eksperter tungt arbeidspress ved Siemens-hovedkvarteret på Linderud i Oslo. Et tusentall arbeidsplasser står i fare.

– Vi tok opprinnelig betenkningstid til 15. januar om vi vil vedta boten, noe vi nå har fått utsatt til 1. februar. Den tiden trenger vi, sier kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus i Siemens AS til Teknisk Ukeblad.

Kan bli skjøvet ut i kulden

Norge implementerte 1. januar i fjor et direktiv som forbyr det offentlige å inngå nye avtaler med bedrifter som dømmes for økonomisk kriminalitet. Det kan ramme Siemens ekstremt hardt.

Fra før har forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) erklært at Forsvaret i framtida vil styre unna Siemens-navnet så lenge det finnes fullverdige konkurrenter.

– Usikkerheten merkes blant de ansatte. I enkelte avdelinger, for eksempel innen transportsystemer og installasjon, kommer nesten hele oppdragsmengden fra det offentlige, sier Siemens-ansatt og Tekna-tillitsvalgt Tolleif Onarheim, som selv jobber i olje- og gassdivisjonen.

Løse tråder

Det er i det hele tatt høy aktivitet i toppetasjen i Siemens-bygget på Linderud om dagen. Siemens-ledelsen skal ikke bare finne ut om Økokrims seneste siktelser kan føre til tiltaler, dom og til sjuende og sist karantener.

Det er også usikkerhet om Siemens AS kan få svi gjennom tap av offentlige anbud på grunn av ting moderselskapet Siemens AG dømmes for i utlandet. Men aller først må altså selskapet vurdere hvilken skade SBS-boten kan føre til.

– Vi ønsker å legge saken død. Men selv om det er begått feil fra vårt datterselskap, har det aldri vært et bevisst ønske om å ta for nye betalt. Før vi vedtar boten, må vi derfor forsikre oss om at den ikke kan føre til en karantene. Våre jurister mener nei, men dette er i høyeste grad upløyd mark, sier Gry Rohde Nordhus.

Krisescenario

Administrerende direktør Per Otto Dyb forteller at det parallelt jobbes med å utrede hvordan en potensiell framtid uten offentlig anbud vil påvirke selskapet.

– Dette er selvsagt ikke noe vi planlegger for selskapet. Men det er samtidig et scenario vi er nødt til å utrede, sier han til Teknisk Ukeblad.

Dyb sier til Teknisk Ukeblad at han overhodet ikke er bekymret for at hans navn noensinne vil havne på Økokrims etter hvert lange liste over siktede. Han omtaler sitt virke i sjefsstolen som "i stor grad en ryddejobb".