Sexy industri

Nærmest mot naturlovene eksporterer norske produsenter bildeler for over fire milliarder kroner i året.

Det skjer i et land uten egen bilindustri, der produksjonslokalene ligger langt unna kundene og lønnskostnadene er høyere enn hos konkurrentene.

Likevel er denne bransjen så konkurransedyktig at den tiltrekker seg både kunder og investorer.

Nå sist med det nederlandske bildelkonsernet Euralcom BV, som vil kjøpe Raufoss ASA for 400 millioner kroner. Euralcom er et holdingselskap som eier en rekke industribedrifter over hele Europa og i Brasil. Nå ønsker selskapet tilgang til Nord-Amerika.

Raufoss er i ferd med å bygge opp en fabrikk i kanadiske Montreal, som skal forsyne det amerikanske markedet med hjuloppheng fra neste år. Denne satsingen baserer seg på en storordre med amerikanske GM.

- Hvis vi får kjøpe Raufoss, vil det styrke oss på det amerikanske markedet, sier konsernsjef Hans Schlosser til økonomijournalisten Henk Mees i nederlandske Brabant Dagblad.

- Om Euralcom kjøper Raufoss, skal ikke de ansatte være bekymret for at de vil slakte bedriften og flytte ut produksjonen. Deres strategi er tilsynelatende å la bedriftene fortsette utviklingen og produksjonen av det de er flinke til, og heller hente ut fordelene ved å knytte forskjellige produsenter sammen i et industrielt nettverk, sier Mees til Teknisk Ukeblad.

Konsernsjef Ottar Henriksen på Raufoss ser for seg at salget sikrer aktivitetene på Toten. - Raufoss blir et kompetansesenter i konsernet innen sine spesifikke produktområder, forsikrer han. Stortinget avgjør salget i januar.

Kompetansen avgjørende

Da Alcoa lette etter hvor de skulle plassere sin nye bildelfabrikk i Europa, falt valget på Lista, vegg i vegg med Elkems aluminiumsverk. Alcoa Automotive Casting støper store komplekse deler i aluminium. Administrerende direktør Roy Hammer trekker frem tre grunner til at Alcoa valgte Lista:

*Produksjonsanlegget kunne legges vegg i vegg med en leverandør av høykvalitets aluminum

*Det er god tilgang på produksjonskompetanse fra Elkem

*Norge har høy kompetanse på aluminium i forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef.

Siden Alcoa besluttet å bygge i Norge i 1995, har selskapet investert 650 millioner kroner i anlegget.

- Dette er den største industrietableringen på land siden begynnelsen av syttitallet, sier Hammer. Han er svært fornøyd med at et solid industrikonsern som Alcoa er eier. - Hvilke norske investorer ville satset så mye, og med så lang horisont?

Helt nøtt

De fire store bildelprodusentene i Norge, Alcoa, Raufoss, Kongsbeg Automotive og Hydro, deltar i NorLighet, et forskningsprogram ved NTNU og Sintef. Det viktigste delprosjektet er Nuts, som lager design, konstruksjon for produksjon, modellering samt statiske og dynamiske simuleringer. Nuts' visjon er å bli et ledende, internasjonalt kompetansesenter for samspillet mellom design og produksjon av bildeler i lettmetall.

Produktene som utvikles i Nuts skal vise bildelprodusentene hva som er mulig og hva de tåler. Nuts er ikke involvert i konkrete produkt til morgendagens bil.

- Vi samarbeider med bilprodusentene i USA og Europa og bilkomponentprodusentene i Norge , men ligger flere hakk foran disse når det gjelder nye konsepter, sier leder Detlef Blankenburg ved Institutt for Maskinkonstruksjon og Materialteknikk.

Norsk Hydro Aluminium nøyde seg ikke med vekst i eget selskap. Overtagelsen av den tyske VAW-gruppen sørget for at norsk aluminiumsindustri fikk et enda mer solid grep i bildelmarkedet. Aluminium kommer til å bli brukt i økende grad innen bilindustrien, fra 100 kg i gjennomsnitt i dag til 190 kg om ti år.

Hovedaktiviteten til Hydro innen bildelsproduksjonen er i dag i Tyskland og Storbritannia, men det foregår en rekke virksomheter rundt bildeler fra Hydro i Norge også.

Et helt nytt bildelprodukt kan bli mest etterspurt i fremtiden. Sammen med japanske Denzo utvikler Hydros datterselskap Shecco klimaanlegg til biler hvor KFK-gassen erstattes av CO 2. Basis for hele denne virksomheten er et patent utviklet av professor Gustav Lorentzen ved NTNU. Med tanke på at svært mange biler utsyres med klimaanlegg, kan et miljøvennlig klimaanlegg bli svært etterspurt.

Frem og tilbake

Kongsbergselskapet Devotek har slått gjennom som leverandør av avanserte halvautomatiske girsystem for personbiler. Selskapet har sin opprinnelse i Kongsberg Automotive.

Det tyske storselskapet LuK GmbH kjøpte for fire år siden personbilbiten av KA og drev den som LuK Norge i tre år. Da overtok de ansatte og døpte selskapet Devotek. Det teknologitunge selskapet, 34 av 40 ansatte er teknologer, har bilprodusentene på døra. De sikler etter Devoteks dobbeltklutsj som gjør girskiftet helt uten rykk. Et knappetrykk er alt som skal til for å skifte gir. Den ene klutsjen frikopler giret du hadde inne, og den andre legger kjapt inn det neste giret du har valgt.

Storebroren Kongsberg Automotive ASA utvikler, produserer og markedsfører systemer for halvautomatisk/servostyrt girskift og clutchbetjening/assistanse. På kundelisten står Volvo, Saab, Scania, GM, DaimlerChrysler, MAN, DAF, Renault, PSA og Toyota. Kongsberg er altså inne hos over 70 prosent av verdens lastebilprodusenter.

Felles for alle de norske bildeleverandørene er at ingeniørene deres deltar i utviklingsprosjektene fra starten av hos bilfabrikantene, enten det er lastebiler eller personbiler.

Også elektronikk

Det er ikke bare det sterke norske lettmetallmiljøet som frister bilprodusentene. Samspillet mellom forskning og industri har gjort SensoNor i Horten til en viktig leverandør av sensorer til verdens bilindustri. De har levert mer enn 45 millioner airbagsensorer, og er i dag inne i tredje generasjon versjoner av disse produktene. I tillegg kommer sensorer for overvåking av trykk og temperatur i bildekk.

- Vi ser at automotivmarkedet er det raskest voksende, og selskapets største muligheter de kommende årene ligger innen dette området, sier administrerende direktør Johnny Christiansen .

Selskapets problem er imidlertid at det ikke tjener penger, og at det ikke har gjort det på lang tid. SensoNor har vært på evig jakt etter ny kapital. På ekstraordinær generalforsamling den 8. november ble det bestemt å skrive ned aksjekapitalen med 293 millioner kroner for å dekke tap. Generalforsamlingen vedtok også å iverksette ytterligere en aksjeemisjon for å få tilført 90 millioner kroner i frisk kapital.

Tekst: Atle Abelsen, Stein bekkevold, Finn Halvorsen, Leif Haaland, Claude R. Olsen, Joachim Seehusen og Anders J. Steensen