Sertifikat for nystartere

nyskaping

Samfunnet er avhengig av nyskaping og innovasjon for å skape ny næring, nye arbeidsplasser og opprettholde økonomien. Problemet er at gründere og innovatører har store problemer med sin finansiering i oppstartfasen. Virkemidlene som finnes i dag er rett og slett ikke gode nok. Nye, lovende selskaper trenger først og fremst starthjelp i form av penger.

Når noen få personer samles om en god forretningsidé, er det naturligvis et hovedspørsmål hvordan det hele skal kunne finansieres. Det bør kunne forventes at den eller de setter opp den nødvendige basiskapital til et aksjeselskap, men videre ekspansjon og kapitalbehov tilsier som regel langt mer enn 100.000 kroner. Da de fleste allerede pleier å ha huslån etc., kan det bli tungt å låne ytterligere på privat hånd.

Klassifisering og sertifikat

På basis av godt dokumenterte ideer og planer bør man kunne gi virksomheten et sertifikat med inndeling i klasser avhengig av bl.a. følgende faktorer:

- Hva er kapitalbehovet?

-Er ideen patenterbar?

-Vil det være et stort marked?

-Vil det initialt kreve store investeringer eller kan det utvikles gradvis?

-Hvor mange deltakere starter det med? Hvor mange vil behøves?

-Har man en god forretnings-/utviklingsplan?

-Hva med investorer når det har kommet i gang?

-Er det snakk om nasjonal eller internasjonal virksomhet?

Når man har fått sitt sertifikat, må man gå til banken og legge frem sertifikatet. All virksomhet på det finansielle plan foregår mellom virksomheten og banken uten annen innblanding. Det blir altså en normal forretningsvirksomhet. Imidlertid skal da sertifikatet, avhengig av klasse, kunne gi en garanti for en arbeidskreditt på f.eks. 300.000- 3 millioner kroner.

Garantien vil ha en begrenset varighet - f.eks. tre år. I denne tiden må man ha opparbeidet og utviklet ideen og skaffet investorer eller nødvendig egenkapital for å bli uavhengig. Etter et fornuftig styringsmønster, vil således statens garanti bare bli en bakgrunnsstøtte og ikke en utbetaling eller lån.

Med dette systemet blir statens utlegg i hovedsak bare til en klassifiseringskomité, mens resultatet kan bli blomstrende nyskaping.

Berit Anita Syversen, Fredrikstad Høyre og

Svein-Erik Rødland, Oslo