Bruk av fremtidsscenarier er vanlig i klimaforskning. (Bilde: colourbox.com)

Ser inn i fremtiden

  • Klima

Foresight, eller fremtidstenkning, er på fremmarsj i Norge. Metoden tas i bruk av stadig flere aktører og over et stadig bredere spekter av problemstillinger, viser en ny rapport fra Forskningsrådet.





Klimautfordring

– Man kan tenke seg at utfordringene og dilemmaene knyttet til for eksempel klima og energi forsterker behovet for fremtidstenking, sier Jan Dietz i Forskningsrådet i en pressemelding.

Norge har hatt en økning i antall fremtidsprosjekter fra rundt 70 i 2003 til 400 i 2009.

– Finanskrisen har gitt mange en kraftig påminnelse om behovet for fremtidsberedskap, sier Dietz.

Undervisningstilbud

Handelshøyskolen BI og ved Universitetet i Tromsø har undervisning i fremtidstenkning og et tilbud er under etablering ved Universitetet i Stavanger.

Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen.









Nettverk

Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på uforutsette endringer.

– Tradisjonelt har fremtidstenkningen foregått innenfor den enkelte bedrifts vegger. Nå er det blitt vanligere å jobbe i nettverk. Vi ser at foresight mer og mer brukes til å styrke samarbeidet i regioner og næringsklynger, forteller Dietz





Mer forskning og innovasjon

En regional klynge som bruker foresight, er NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering), som samler et 50-talls sørlandsbedrifter innenfor oljeservice og engineering.

– Eksempler som NODE viser at fremtidstenkningen mobiliserer til mer forskning og innovasjon. Poenget er at fremtidstenkningen styrker samspillet mellom næringslivet, forskningsmiljøene og det offentlige, sier Dietz.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.