Sent ute - satser lite

Dette er konklusjonen i en fersk rapport som sammenligner tiltak i de fem nordiske landene for å styrke rekrutteringen til matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene) i videregående skole og høyere utdanning.

– Den norske handlingsevnen viser seg mindre kraftfull sammenlignet med de andre nordiske landene, sier forsker Egil Kallerud ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). NIFU står bak rapporten på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

Svensk krafttak

Sverige stiller i særklasse, med Finland som en god nummer to. Begge har det siste tiåret nedlagt en omfattende og systematisk innsats for å styrke posisjonen til MNT-fagene. De to landene har følgelig unngått rekrutteringssvikt til studier i disse fagene.

– Sverige og Finland har gjennomført flere tiltak, investert mer penger og koordinert tiltakene bedre enn Norge. Utdanningsdepartementene har spilt en mer aktiv rolle, forteller Kallerud.

Resepten har vært statlige koordineringsprogrammer som samler tiltak for å forbedre undervisningen i MNT-fagene under en felles paraply.

NOT-programmet (Sverige) og LUMA-programmet (Finland) har gjort utvikling av læremateriell, pedagogiske tiltak i skolen, oppgradering av utstyr, etterutdanning av lærere, forkurs i MNT-fag for elever uten denne fagkombinasjonen fra videregående og en rekke andre tiltak til et nasjonalt krafttak som har gitt resultater.

Sent i gang

– Også i Norge eksisterer en hel flora av tiltak, men det fins ingen felles ramme å sette aktivitetene inn under, sier Kallerud.

Først i fjor, sju år etter svenskene, ble det opprettet et norsk nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskap og teknologi – Renate, lokalisert til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Det norske senteret ble etablert for å gi et nasjonalt løft til MNT-fagene, men har langt færre midler til disposisjon enn søstersentrene i våre naboland.

– Gode ideer og gode tiltak mangler ikke. Det som mangler, er penger til oppskalering, slik at tiltakene får en nasjonal dimensjon, sier daglig leder Odd Lauritzen ved Renate.

Han trekker frem prosjektet Teknologi i skolen i regi av Norges ingeniørorganisasjon (NITO) som et av mange positive tiltak. – Men når bare 19 av landets skoler kan delta, blir det som en dråpe i havet.

Et tilsvarende prosjekt i Finland involverer 156 skoler, ifølge NIFU-rapporten.

Ikke fulgt opp

I 1996 fikk en arbeidsgruppe i oppdrag å vurdere tiltak for å styrke MNT i norsk utdanning. NIFU-rapporten avdekker at svært få av de 40 tiltakene i den såkalte Tveitereid-rapporten er fulgt opp. Unntakene er tilleggspoeng for realfagfordypning i videregående skole – et tiltak som ikke kostet penger.

Norge har større og økende forskjeller når det gjelder jenters og gutters studievalg, enn våre nordiske naboer.

Snudde trenden

Den negative trenden fra første halvdel av 1990-tallet er snudd: Andelen som velger teknisk-naturvitenskapelige studier, økte i perioden 1996–1999, ifølge NIFU-rapporten.

Mens antallet registrerte studenter ved universitetene gikk ned fra 76.000 i 1996 til 74.000 i 1999, lå antallet for de matematisk-naturvitenskapelige fagene stabilt på rundt 11.000. Antall sivilingeniører økte samtidig fra 7600 til 8300, og antallet registrerte studenter ved ingeniørutdanningene økte fra 8300 i 1996 til 9100 i 1999.

Andelen elever som velger fordypning i fysikk og matematikk i videregående skole, gikk imidlertid ned. Rapporten har for svakt materiale til å gå i dybden på dette området.

– Den store interessen for dette feltet tatt i betraktning, er statistikken på dette området bemerkelsesverdig lavt gjennomarbeidet, fastslår forsker Egil Kallerud i NIFU.