FORLIST: Fergen Estonia var stor og moderne. Fra 1. februar 1993 trafikkkerte fergen srekningen mellom Estland og Sveriges hovedsteder. 28. september 1994 ble baugporten slått av og skipet sank. (Bilde: Wikipedia Commons)
Slik ser modellen av MF Estonia ut. Mens originalen var 155 meter lang, er denne i underkant av fire meter. (Bilde: SSPA Sweden)
Hele ulykkesscenariet skal gjenskapes ned til minste detalj. Turbinene sørger for å gi korrekt vindstyrke i skalaforsøket. (Bilde: SSPA Sweden)
SSPA har laget en modell av Estonia i skala 1:40 som den 3. april skal rekonstruere forliset som kostet 852 liv. Dette er overbygningen som er laget i aluminium. (Bilde: SSPA Sweden)
SSPA har laget en modell av Estonia i skala 1:40 som den 3. april skal rekonstruere forliset som kostet 852 liv. Dette bildet er tatt inn gjennom baugporten på modellen. (Bilde: SSPA Sweden)

Senker Estonia på nytt

  • Motor

852 liv gikk tapt da passasjerferga forliste i uvær i Østersjøen natt til 28. september 1994.

Nå rekonstrueres forliset i SSPA Swedens forskningsbasseng i Gøteborg.

– Vi skal gjenskape og etterligne hele hendelsesforløpet da «Estonia» slåss i bølgene og gikk under for over 13 år siden, forteller prosjektleder Claes Källström til TU.no.

Konspirasjoner

Litt over tre år etter forliset kom den internasjonale havarikommisjonen JAICs rapport. Den viste at den direkte årsaken til forliset var at baugporten ble slått i stykker og dro med seg bilrampen slik at vannet fosset inn på bildekk med påfølgende slagside og kantring før skipet gikk ned. Bare 137 av de 989 om bord overlevde.

Imidlertid etterlot rapporten mange spørsmål som skapte grobunn for en internasjonal debatt mellom forskere – og ikke minst mange spekulasjoner og konspirasjonsteorier.

Nye rapporter i mai

I 2005 bevilget den svenske regjeringen midler til ny forskning av forliset. To internasjonale forskningsgrupper har de siste to årene gjennomført nye Estonia-studier.

Den ene gruppen er ledet av Hamburgische Schiffbau Versuchanstalt i Tyskland, og den andre av SSPA Sweden (fram til 1984 Statens Skepps Provnings Anstalt).

Gruppene har jobbet parallelt og offentliggjør hver sin rapport samtidig 5. mai.

Får se forliset i skala 1:40

SSPA har basert sine studier blant annet på en modell av skipet i skala 1:40. Med Mini-Estonia har de gjennomført flere forsøk for å kartlegge deler av problematikken, for eksempel hvor fort vannet renner inn på dekk med forskjellig fart og åpning på baugen.

– Som et moment nå i sluttfasen, inviterer vi presse, eksperter og politikere hit til oss 3. april for å være vitne til hele hendelsesscenariet slik vi er temmelig overbevist om at det var, forteller Källström.

Viser hvordan

– Vil deres sluttrapport divergere fra den offisielle havarirapporten?

– Kun på noen få punkter, som for eksempel at forliset startet 20 minutter tidligere enn først antatt. I all hovedsak følger vi JAICs konklusjoner. Den store gevinsten er at vi i større grad kan vise ikke bare hva som skjedde, men også hvordan. Det var flere momenter JAIC ikke helt forklarte og dette åpnet for mye spekulasjon, mener Källström.

Les også: Estonia begynte å synke tidligere

Vanskelig å bevise

– Og nå blir det et endelig punktum for saken?

– Tja, det vet jeg ikke. Det er jo slik med denne typen forskning at det er vanskelig å bevise noe hundre prosent. Men jeg håper i hvert fall at vi får slutt på en del spekulasjoner, sier Claes Källström.