UTEN KJØLING: 21 tanker med høyaktivt atomavfall var uten kjøling i flere timer ved Thorp-anlegget på Sellafield. Dette er alvorlig, mener både Statens strålevern og miljøstiftelsen Bellona. (Bilde: Colorbox)

Sellafield mistet kjølingen

  • arkivnyheter

21 tanker med høyaktivt flytende atomavfall på Sellafield mistet kjølingen i flere timer onsdag 1. april.

– Disse tankene er den største risikoen for ulykker ved Sellafield, sier seksjonssjef Ingar Amundsen ved Statens strålevern til Teknisk Ukeblad.

Britiske myndigheter sier nå at tre av 21 tanker var uten kjøling i to timer. Disse tre tankene inneholder mest radioaktivitet og genererer derfor mest varme. Resten av tankene var uten kjøling i 4,5 timer.

– Alvorlig å miste kjølingen

Strålevernet leverte nylig en rapport om at en større hendelse ved Sellafield kan bli verre enn Tsjernobyl. Hendelsen onsdag var ikke av den karakter.

– Men når du ser tap av kjøling ved tankene så er det alvorlig, sier Amundsen.

Statens strålevern fikk opprinnelig beskjed om at de 21 tankene var uten kjøling i to timer.

– Fire timer uten kjøling

– Den var vel borte i fire timer, ikke to, sa atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona etter å ha snakket med operatørene på Thorp-anlegget.

Ifølge britiske myndigheter tar det ca. 32 timer uten kjøling før det høyaktive avfallet begynner å koke. Hendelsen 1. april medførte derfor ikke utslipp av radioaktivitet.

– Hvis dette begynner å koke, vil radioaktivitet kunne bli spredt til luft, og da vil vi kunne få utslipp, sier Amundsen.

Tankene er en utfordring

Statens strålevern mener beredskapen ser ut til å ha virket, i og med at reservesystemer sørget for ny kjøling etter bare få timer.

Mye av avfallet på Sellafield er gammelt. Det har hopet seg opp gjennom flere tiår. I dag er anlegget drevet av et konsortium kalt Nuclear Management Partners, som består av firmaer fra Frankrike, USA og England. Britiske myndigheter eier fremdeles anlegget.

– Disse tankene er en av de største utfordringene på Sellafield. Det er en stor mengde avfall, og det er mye radioaktivitet. Det at dette skjer er veldig, veldig alvorlig selv om man har god tid på seg til å gjøre ting her, sier Nils Bøhmer.

Første gang det skjer Ingar Amundsen, Statens strålevern

Første gang det skjer

Ifølge Bellona er det første gang disse tankene har mistet kjølingen, og de mener det er bekymringsverdig. Anlegget på Sellafield er svært gammelt.

– Etter planen skal dette avfallet solidifiseres eller vitrifiseres som omgjør avfallet til en mer stabil lagringsform, sier Ingar Amundsen i Statens Strålevern.

Vitrifisering er en prosess for å innkapsle avfallet i glass.

Flytende lagring ikke bra

– Å lagre høyaktivt avfall flytende er ikke en god lagringsform, det er alle enige om, sier Amundsen.

– Vi vet at britene ser alvorlig på dette, og britiske myndigheter avventer nå rapport fra operatøren, legger han til.

Men operatøren har hatt problemer med å gjøre avfallet til fast form, og derfor hoper avfallet seg opp. De 21 tankene inneholder ca. 1000 kubikkmeter med flytende høyaktivt avfall.

– Der sliter man litt

– Det er ikke bare-bare å få dette over i glassform. Der sliter man litt, og det er et generelt problem ved anlegg av denne typen, sier Nils Bøhmer i Bellona.

KUNNE VÆRT BEDRE: Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, er fornøyd med thoriumrapporten, men mener utvalget burde gitt et klarere nei med den bakgrunnsinformasjonen de har fått.
– Det er ikke bare-bare å få dette over i glassform. Der sliter man litt, og det er et generelt problem ved anlegg av denne typen, sier Nils Bøhmer i Bellona. ALVORLIG: - Det at dette skjer er veldig, veldig alvorlig, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona. Ifølge Bøhmer var anlegget uten kjøling i fire timer, ikke to slik Statens strålevern har fått beskjed om. Mona Strande

– Man sliter med å få det høyaktive avfallet over i en annen form. Enheten som varmer opp sanden og dette avfallet må skiftes ut veldig ofte, og da stopper prosessen opp. Det er mye nedetid, sier Bøhmer.

Skal ordne opp i 2015

Men myndighetenes mål står fremdeles fast: Mesteparten av avfallet skal vært omgjort til fast form innen 2015. Volumet på 1000 kubikkmeter skal reduseres til et såkalt buffervolum på 200 kubikkmeter.

– Inntil ganske nylig har det vært litt lite makt bak ordene, i alle fall fra britisk side. Men ved årsskiftet kom det nye operatører på plass, blant annet en del amerikanere, og jeg syns de har en litt annen holdning. De får ting gjort, sier Nils Bøhmer.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.