TRENGER PENGER: Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet sier det mangler midler til å gjennomføre grundig forskning på effektene av seismikk. (Bilde: Kallestad, Gorm )

– Seismikkforskningen har vært stuntpreget

  • nettarkiv

719 844 km seismikk i 2006

Ifølge Oljedirektoratet (OD) ble det totalt skutt 719 844 km seismikk på norsk sokkel i 2006 fordelt på 45 646 km 2D-seismikk og 674 198 km på 3D-seismikk. Til sammenligning ble det innsamlet ca. 836 000 km i 1996.

I fjor sommer samlet OD inn 2D-seismikk i snaut tre uker i juli. Da ble det bevilget 70 millioner kroner til seismikkinnsamling. For 2008 er det bevilget 140 millioner kroner.

I løpet av fjoråret var 37 fartøy involvert i seismiske eller elektromagnetiske undersøkelser på norsk sokkel. I den mest aktive perioden var det inntil 15 fartøy i operasjon samtidig på hele sokkelen.

NY FAKTABOKS:

Derfor er de i gang:

Da Stortinget behandlet forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten sommeren 2006, ble det samtidig vedtatt at mulige petroleumsforekomster i undergrunnen skulle undersøkes. Arbeidet skulle utføres av OD, som innhenter og tolker seismiske data i områdene Nordland VII og Troms II. Informasjonen er med på å danne grunnlaget når Stortinget skal vedta forvaltningsplanen på nytt i 2010.

Forskjell på 2D- og 3D-seismikk

2D-seismikk samles inn ved at luftkanoner genererer trykkbølger som går gjennom undergrunnen. De reflekterte signalene fanges opp ved hjelp av en lang kabel som slepes etter det seismiske fartøyet. Trykkbølgene reflekteres når de treffer ulike bergarter i undergrunnen, og de reflekterte signalene bearbeides til data som kan tolkes av geologer og geofysikere. Disse dataene er sentrale for å kartlegge undergrunnen i et område på jakten etter olje og gass.

3D-seismikk samles inn ved hjelp av flere kabler som slepes etter det seismiske fartøyet. I forbindelse med innsamlingen i sommer trekker fartøyet seks kabler med 100 meters avstand. Lengden på kablene både for 2D- og 3D-seismikk er 6000 meter. Luftkanoner genererer trykkbølgene. 3D-seismikken samles inn mye tettere enn 2D-seismikk, og det er en viss overlapping mellom linjene når fartøyet går fram og tilbake. Det betyr at 3D-seismikken i større grad beslaglegger et område enn ved innsamling av 2D-seismikk.

Området blir også mye tettere og bedre kartlagt enn et område som kun er dekket av 2D-seismikk. Vanligvis samles det inn 2D-seismikk først. Resultatene av denne er med på av avgjøre om og hvor det skal samles inn 3D-seismikk.

Kilde: OD

Slik foregår seismiske undersøkelser

Hovedprinsippet ved seismiske undersøkelser er at det sendes ut en lydbølge fra en seismisk kilde som er slept etter et fartøy. Det slippes ut trykkluftbaserte lydpulser fra «luftkanoner» med jevne mellomrom, typisk hver 25. meter som fartøyet seiler. Ved å koble sammen flere luftkanoner økes styrken av det seismiske signalet og lydenergien fokuseres bedre nedover.

Lydbølgene reflekteres fra overgangene mellom geologiske lag i undergrunnen, og de reflekterte signalene detekteres av hydrofoner (mottakere) i en kabel som slepes etter fartøyet. Kabellengden varierer avhengig av formålet, men er vanligvis 6000 til 8000 meter. Ved 3D-seismiske undersøkelser benyttes som regel 8-12 kabler ved siden av hverandre, men det er fortsatt bare én gruppe med luftkanoner. Et slikt slep kan da ha en bredde på flere hundre meter, og skipet har under operasjon relativt liten grad av fleksibilitet med hensyn til å endre planlagt seilingsrute, sammenlignet med 2D seismikk.

Seismikkfartøyet går normalt med om lag fem knops fart langs parallelle linjer. Under vending kreves en lengde på ca. halve kabellengden for å kunne komme inn i området igjen med utstrakte kabler. I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å erstatte kabelen med mottagere som ligger på havbunnen (havbunnseismikk).

(Kilde: DNV-rapporten "Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr)

Søndag 25. mai startet Oljedirektoratet (OD) letingen etter oljeforekomster i Lofoten. Skipet BOS Atlantic samlet inn en seismisk linje i det sørlige området av Nordland VII, på tross av protester fra blant annet Bellona og Norsk Kystfiskarlag.

Begge organisasjonene er opptatt av at det er for lite kunnskap om effekten av seismikk, og har sammen tatt rettslige skritt for å få stoppet arbeidet.

– Det er normalt å skaffe seg kunnskap før man går i gang med så store prosjekter, men dessverre er det ikke slik i oljenæringen, sier Håvard Jacobsen.

– Burde vært føre var

Han mener føre-var-prinsippet burde vært etterfulgt, og frykter for konsekvensene seismikken kan få for fisket.

– Myndighetene må påse at det er gode nok forskningsresultater før oljenæringen får komme inn i et så sårbart område som Lofoten og Vesterålen, framholder han.

Foreløpig er det myndighetene selv som står for seismikkundersøkelsene, gjennom OD. Sjefingeniør Odd Raustein i OD erkjenner at det er behov for mer forskning på effektene av seismikk.

– Det er en del forskning som er gjort. Den viser blant annet at seismikk ikke er skadelig for voksen fisk, med mindre den er i umiddelbar nærhet av fartøyet. Når det gjelder skremmevirkninger, er resultatene ikke entydige, men varierer med bunnforhold og fiskeslag. Det er her det er mest behov for forskning, sier Raustein.

Følgeforskning i sommer

OD skal i løpet av fire måneder i sommer gjennomføre både 2D- og 3D-seismikk ved hjelp av to innleide fartøy, BOS Atlantic og BOS Arctic.

I forbindelse med 3D-innsamlingen vil det bli gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI). Målet er blant annet å studere virkningen av skremmeeffekt på fisk og utbredelse av trykkbølger i vannet.

– Vi skal se på hvordan fangstratene blir påvirket, og vil leie kystfiskefartøy som fisker med garn, not og line i ulike dybdelag før, under og etter de seismiske undersøkelsene, forteller forskningsdirektør Ole Arve Misund ved (HI).

Denne type forskning har vært gjort før.

– Vi forventer en nedgang i fangstratene når fartøyet kommer nær der man fisker, sier Misund.

Stuntpreget forskning

Han erkjenner at forskningen på effekten av seismikk ikke nødvendigvis har vært omfattende nok.

– Forskningen vi har gjort har vært stuntpreget. Når konfliktnivået har blitt høyt nok, har det blitt satt av midler, sier forskningsdirektøren, og viser til forskning på fiskearten tobis, som ble gjort i 2002 etter at trålfiskere i Sør-Norge hadde uttrykt uro for fallende fangstvolum.

Resultatene viste at seismisk aktivitet virker inn på tobisens bevegelsesmønster, men at den går tilbake til sitt vanlige svømmemønster etter endt seismisk aktivitet.

Kan få fangstreduksjoner

I 2006 bestilte fiskerinæringen og oljenæringen en sammenstillingsrapport på seismikkforskning fra DNV. Rapporten konkluderer med at seismikk ikke medfører risiko for fiskebestandsnivået, men at det kan påvirke fisket.

Omfanget av dødelighet for kommersielle arter i norske farvann som følge av seismikk er så lite at det ikke har innvirkning på fiskebestandsnivået. Det er imidlertid dokumentert at voksen fisk kan bli skremt av lydbølgene fra seismisk aktivitet i en radius på opptil 30 kilometer fra lydkilden, heter det i rapporten.

– Hvis vi hadde hatt tilsvarende situasjon på land, der elg som var 30 kilometer unna ble skremt av lyd, ville undersøkelsene ha stoppet opp. Vi skjønner ikke hvorfor det skal gjelde andre regler på sjøen, sier Håvard Jacobsen.

Rapporten slår også fast at skremmeeffektene som følge av seismikk kan medføre fangstreduksjoner. Disse vil variere fra art til art og mellom de forskjellige fiskeredskapstypene.

Pause i mai

Dersom fisk under vandring til gytefeltene eller under selve gytingen blir eksponert for denne typen støy, kan gytesuksessen bli påvirket.

Det var derfor HI anbefalte en seismikkpause i Lofoten og Vesterålen tidligere i mai. Et par dagers kartlegging av fisk i området viste imidlertid at det var lite fisk, egg og larver i disse områdene. Fisken som var der, var for det meste ferdig med gytingen. Dermed ga HI klarsignal for at de seismiske undersøkelsene kunne fortsette.

– Vi har tilstrekkelig grunnlag for de rådene vi har kommet med, og mener det er tilrådelig å drive med seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Ole Arve Misund.