Kritisk. Slik vil Cosmos 1 se ut med solseil-segmentene på plass. Utfoldingen av segmentene er en kritisk fase av prøven. (Babakin Space Center, The Planetary Society) (Bilde: Babakin Space Center, The Planetary Society)
Neddykket. Oppskytningen av Cosmos 1 skal skje fra den russiske undervannsbåten Kalmar, av Delta III klassen, neddykket i Barentshavet. Bæreraketten Volna er et ombygget langdistansemissil. (Michael Carroll, The Planetary Society) (Bilde: Michael Carroll, The Planetary Society)

Seiler i rommet

Etter fire dager skal de åtte seilene foldes ut og en uvanlig seiltur begynne.

Seileffekten oppnås ved at trykket fra lyspartiklene (fotoner) reflekteres fra hver av de 15 meter lange seilene og derved gir en dytt. Dermed vil Cosmos akselerere.

Dersom alt virker som det skal, vil fartøyet øke hastigheten med 160 km/t i løpet av en dag.

Hvis Cosmos 1 skulle fortsette ut i rommet, ville farten ha økt med 16,000 km/t og hele 57,600 km/t etter et år.

Med en slik fartsøkning kunne Cosmos 1 ha nådd planeten Pluto på under fem år, skriver Norsk Romsenter . Vanlige romsonder ville bruke ni år på samme reisen.

Lyser opp

Romseil kan derfor bli fremtidens transportmetode.

De åtte seilene på 15 meter er bare en halv millimeter tykke. Cosmos 1 sendes kun ut for å teste prinsippet.

Innen 30 dager vill sannsynligvis de skjøre seilene brytes ned av det intense sollyset.

Seilene vil reflektere så mye lys at Cosmos 1 vil bli ett av de mest lyssterke objektene på nattehimmelen og vil bli synlig fra Norge.