– Vi tror at menneskeheten har klart å skape avanserte teknologier når mange av de beste ideene og løsningene i virkeligheten kommer fra naturen. Du kan se på naturen som et produktkatalog som naturen har brukt mange millioner år på å utvikle og tilpasse. Samtidig har de dårligste ideene aldri blitt til som følge av evolusjonen, sier Pawlyn, som er et av verdens ledende på sitt fagfelt.
Denne tankegangen og feltet i arkitekturen er kalt biomimicry.
– Jeg håper at vi begynner å tenke mer i denne retningen, altså hvordan vi kan gå fra den industrielle tidsalderen til den økologiske. Biomimicry er det nye paradigmet for den tidsalderen vi lever i nå.
Veide mindre enn luft
Som et eksempel på det trekker han frem sitt The Eden Project som ble til i Cornwall i Storbritannia.
Det enormt store drivhuset ble skapt med inspirasjon i blant annet pollen, "radiolaria" eller stråledyr og karbonmolekyler.
– Vi ønsket å finne den meste effektive løsningen til å skape femkantede og sekskantede overflater. I tilegg prøvde vi å finne et alternativ til glass fordi det er vanskelig å finne glass i den type format. Vi endte opp med et polymermateriale, ETFE, som ble satt sammen i tre lag og bøyd på kantene. Hele bygningsstrukturen veide til slutt mindre enn luftvolumet inne i selve bygningen, sier Pawlyn.
Som følge av lettere materiale i hele bygningskonstruksjonen slapp arkitektene å bruke så mye stål fordi polymermaterialet veide mindre enn glass.
Mindre stål førte til at lysforholdene ble bedre og det ikke var behov for et så omfattende fundament.
– Det er et eksempel på hvordan man kan skape mer effektiv bruk av ressurser når man skaper nye bygninger.
Les også: Gøteborg og Stockholm kniver om Nordens høyeste bygg
Gjør ørken grønn
Pawlyn er en av stifterne av Sahara Forest Project hvor hovedmålet er å gjøre store deler av ørken grønn.
Pilotprosjektet i Qatar huser en kombinasjon av saltvannsdrivhus, konsentrert solkraft og solceller, fordampningshekker for utendørs beplantning, algedyrkingsenhet og salttørkingsanlegg.
– Målet er å skape miljøvennlig, CO2-fri mat med miljøvennlig energi.
Det hele er inspirert av den namibiske tåkefanger-ørkenbillen.
– Billen utnytter temperaturforskjellen mellom natt og dag og lager sitt eget drikkevann gjennom å kondensere vann på skallet. Når den vil drikke, tilter den bare litt på kroppen slik at vannet renner inn i munnen på den, sier Pawlyn.
Les også: Bellona med nytt gigaprosjekt i ørkenen
Cash og samvittighet
Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge, nevnte i sin åpningstale på Oslo Innovation Week flere eksempler på hva er det som skal til at byer blir mer innovative.
– Det er nødvendig med en stor andel av kunnskapsarbeidere for å skape mer innovasjon. I tillegg er kombinasjonen av cash og samvittighet viktig. Teslas biler et et eksempel som kombinerer både miljøvennlig teknologi og biler med høy ytelse. Det tredje er at en regjering i stor grad tilrettelegger for mer innovasjon.
Flere norske bedrifter som har startet lokalt og lykkes internasjonalt ble nevnt.
Hun trakk frem internasjonale suksesser som Tomra, et system for drikkevareemballasje som er utplassert i over 40 land.
Hun nevnte også selskapet Cambi, med teknologi som omdanner matavfall til biogass. De skal nå i gang med innføre miljøteknologien i Washington i USA i tillegg til en rekke andre steder i verden.
Les også:
