Vindturbiner fra norske Scanwind er dyrere enn tyske. Bildet viser løfting av et navhus. (Bilde: Scanwind)
HØYT:ScanWinds første vindkraftverk - under montering - på Hunhammerfjellet i Nærøy kommune på Namdalskysten i Nord-Trøndelag. FOTO: SCANWIND (Bilde: Scanwind)
GRÜNDER:Torolf Pettersen i ScanWind tror at deres vindkraftturbiner kan bli ny norsk industri.
HAR GÅTT LEI: ¿ En konsekvens av at alt er gått i stå, kan bli at vi avvikler hele anlegget vårt, sier daglig leder i High Comp, Helge Rasmussen. (Bilde: High Comp)
ETTERLYSER VIRKEMIDDELDEBATT: - Vi må snarest få en virkemiddeldebatt fremfor en målsettingsdebatt. Målsettingen er ikke koblet til virkeligheten, sier leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, om situasjonen for vindkraftsatsingen i Norge. (Bilde: Mona Sprenger)
MÅ VURDERES: - Myndighetene må se på støttesystemene på nytt, sier Sindre Finnes i industripolitisk avdeling i Norsk Industri. (Bilde: Norsk Industri)
I MOLL: ¿Jeg tror det er kroken på døra for Scanwind og deres underleverandører nå, sier Øyvind Isachsen i vindkraftforeningen Norwea. (Bilde: Norwea)
NYE EIERE: Administrerende direktør i NTE, Torbjørn Ragnar Skjerve, sier at de ser etter industrielle investorer til Scanwind, men holder for øvrig kortene tett mot brystet. (Bilde: NTE)

Scanwind kan havne i Asia

  • Industri

Nå spekuleres det også i om Scanwind, som eies av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), snart ender i Asia.

Både kinesiske og indiske selskaper skal stå klare til å kjøpe opp Scanwind-teknologien som er et resultat av investeringer på over en kvart milliard kroner.

Fortviler

– Dette er blitt et kjempeproblem. Vi har investert 10 millioner kroner i bygg og anlegg og 5 millioner kroner i forskning og utvikling, sier daglig leder Helge Rasmussen i High Comp på Bokn i Rogaland. Bedriften produserer generatorhus til Scanwind. Han innrømmer at samarbeidet med Scanwind snart kan være historie.

– Ingen vindkraftprosjekter skal settes i gang i Norge. Derfor kan det bli aktuelt for oss å henvende oss til danske vindmølleprodusenter og tilby ledig kapasitet. Dette kan skje når som helst, det er bare et spørsmål om tid når den siste spikeren i kista kan være slått inn, sier Rasmussen.



Investering forgjeves

NTEs pilotprosjekt på Hundhammerfjellet blir ferdig i år, men Ytre Vikna blir lagt på is.

– En konsekvens av at alt er gått i stå på grunn av manglende rammevilkår, kan bli at vi avvikler hele anlegget vårt. Da vil en investering på 15 millioner kroner ha vært forgjeves, og det er en fordømt kjedelig situasjon. Heldigvis kan ikke alt regnes som tap på grunn av verdien som ligger i kompetanseheving. Men jeg er desillusjonert over norske myndigheter, sier Rasmussen.

Tom ordrebok

Til vindkraftanlegget på Hundhammerfjellet i Nord-Trøndelag skal High Comp levere 11 generatorhus (naceller) som omslutter navet til vindmøllene. Bokn-bedriften har arbeid med disse leveransene ut året.

– Deretter skulle vi ha begynt med produksjonen av 20 naceller til Ytre Vikna. Nå blir det ikke noe av denne leveransen, sier en indignert Rasmussen. Årsaken til at NTE og Scanwind dropper utbyggingen av Norges største vindpark, er at det ikke finnes lønnsomhet i prosjektet.

– Åtte øre i statlig støtte per kilowattime er altfor dårlig, sier Helge Rasmussen.



Scanwind bekrefter

Daglig leder i Scanwind, Inge Garshol, ser at timeglasset er i ferd med å renne ut for vindturbinproduksjonen deres for det norske markedet.

– Enten må strømprisen økes og ligge stabilt, eller så må rammebetingelsene økes til omkring 20 øre per kilowattime. Det vil være tilstrekkelig for landbasert vindkraft. Hvis ikke, kan markedet defineres som dødt i Norge, innrømmer Garshol. Han bekrefter at flere utenlandske selskaper har vist interesse for å kjøpe Scanwind og teknologien deres. Også norske selskaper har vist interesse. Mer om hvor interessentene kommer fra, ønsker Scanwind-lederen ikke å uttale seg om.

Industriell eier

– Jeg vil ikke kommentere verken kinesisk eller indisk interesse, eller hvem de andre er og hvor de kommer fra. Det jeg kan si er at vi er ute etter en sterk industriell eier, sier Garshol.

Styret i NTE vedtok nemlig nylig å søke etter industrielle investorer.

– Dette har ligget i premissene helt siden vi gikk inn i Scanwind i 2000. Men meningen har hele tiden vært at vi skulle dra løpet først for å synliggjøre teknologien vi har utviklet. Mer vil jeg ikke kommentere, sier administrerende direktør i NTE, Torbjørn Ragnar Skjerve.





Kroken på døra

I vindkraftforeningen Norwea er stemningen også i moll.

– Vi tror at High Comp på Bokn kommer til å snu seg mot andre markeder og jobbe med enklere ting som gass og olje for offshorevirksomheten. Dette kommer til å skje fordi oppdragene fra Scanwind uteblir. Jeg tror det er kroken på døra for Scanwind og deres underleverandører nå. Scanwind vil trolig bli kjøpt opp av enten et indisk eller kinesisk selskap. Det mener mange i industrien, sier Øyvind Isachsen i Norwea. Han mener Norge er annerledeslandet nummer en.

– Det er til de grader annerledeslandet. Vi benytter oss ikke av de ressursene vi har. Lønnsomheten med vindkraft i Norge er så stor, at når man setter opp en vindmølle, tar det bar tre måneder til turbinen har produsert like mye energi som det er blitt brukt både på å lage den, frakte den og sette den opp. Vindkraft vil alltid være billigere og renere enn gasskraft, sier Isachsen.

Han mener at myndighetene nå har en gyllen sjanse til å gi landet ren og fornybar energi gjennom blant annet vindkraft.

– Hvis Norge skal oppnå målene som er satt i Kyoto, og hvis man ønsker å senke CO 2-utslippene her, gjør man ikke det med gasskraft. Det gjøres med vann- og vindkraft. Jeg er lei av å være i Europa og høre kritiske kommentarer fra blant andre folk i det tyske energidepartementet som ikke skjønner hvorfor vi i Norge ikke utnytter våre fornybare ressurser.



Ikke subsidier

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities er skeptisk til ytterligere subsidiering av strøm til vindkraft.

– Jeg kan ikke skjønne at det skulle være et slikt behov. Nå er teknologikompetansen så stor at denne industrien kan klare seg selv. Men for å kunne klare seg, må man komme på bedre ideer enn andre, sier Andreassen, som ikke møter gehør for synspunktet sitt i Norsk Industri.

– Myndighetene må se på støttesystemene på nytt. Det er behov for en gjennomgang av regelverket, sier Sindre Finnes i industripolitisk avdeling i Norsk Industri. Leder i organisasjonen, Stein Lier Hansen, etterlyser Norges medlemskap i det grønne sertifikatmarkedet.

– Jeg tror vi må med i sertifikatordningen. Dagens støtteordninger er et lite dynamisk virkemiddel da de er koblet vekk fra det markedet forlanger. Støtteordninger ligger på etterskudd, mens grønne sertifikater alltid vil skape det insentivet som er nok. Det vil bli en riktig dynamikk mellom etterspørsel og tilbud, sier Lier Hansen. Han mener at det brenner et blått lys for Scanwind.

– Det er så langt mellom virkemidler og målsettinger at aktuelle aktører ikke ser på Norge som et spennende land å investere i. Målsettingen er ikke koblet til virkeligheten så lenge vi ikke har virkemidler som fungerer. Virkemidlene er ikke troverdige så lenge de sjelden lar seg realisere. Først når disse blir troverdige, er de interessante å diskutere. Vi må snarest få en virkemiddeldebatt framfor en målsettingsdebatt, understreker Stein Lier Hansen.



Mot alle odds

Finanspolitisk talsmann i FrP, Ketil Solvik-Olsen, mener regjeringens energipolitikk ødelegger for vindmølleproduksjon i Norge.

– I mange år har Stortinget snakket om hvor flott det skulle bli med vindkraft i Norge. Veldig lite har skjedd, og politikerne har lurt de som har villet satse på denne industrien. Samtidig mener FrP at vi ikke må late som om vi er verdensmestre på alle områder. Det blir feil når både vannkraft og gasskraft kommer i glemmeboka. Vi har ikke nok folk til å være best i alt. De som driver med vindmølleproduksjon kan ta seg hals over hode. Norsk satsing på denne industrien skyldes nok mer politisk ønsketenkning enn markedsmessige vurderinger, sier Ketil Solvik-Olsen.